Kimen til den mye omtalte «Kampen om tungtvannet» ligger på NTNU, der universitetsbibliotekarene nå gjør sitt beste for å møte den nyvåknede nysgjerrigheten for NTH-professoren og motstandshelten Leif Tronstad.
- Vi har to utstillinger hos oss nå. Den ene er en ren Tronstad-utstilling som vi på NTNU Universitetsbiblioteket har laget. Den andre er en utstilling basert på en prosjektoppgave i kjemihistorie, der studentene har viet egen plass til Tronstad og tungtvann.
Det forteller universitetsbibliotekar Tove Knutsen (bildet), og viser fram materiale fra arkivet etter Leif Tronstad.
Realfagbiblioteket viste også denne utstillingen i 2012, i anledning historiker Olav Njølstads biografi om Tronstad. Njølstad holdt også et foredrag om motstandsmannen, som ble omtalt i Universitetsavisa.
Vis á vis står utstillingen "Kjemihuset med det rare i ", som gir et historisk tilbakeblikk på kjemiundervisningen ved NTNU. Den er basert på en prosjektoppgave av studenter som tar faget «episoder i naturvitenskapens historie». Studentene har fokusert på kjemihistorie og undervisning. I glassmontrene står - blant annet- gamle reagensrør som inneholder det forjettede tungtvannet, med den kjemiske formelen D 2O.
"Skal vi sitte her og regne på formler, eller skal vi gå ut med våpen i hånd og kjempe mot de som vil ta det som er vårt?».
Slik faller NTH-professoren og den senere motstandsheltens ord i en av scenene i NRKs mye omtalte dramaserie «Kampen om tungtvannet». Åstedet er Gløshaugen og anledningen en forelesning for kjemistudenter ved NTH i krigsårene.
Tronstad var vernepliktig "sekondløytnant" (fenrik) i Hærens våpentekniske korps og i dagene etter den 9. april deltok han i mobliseringen. Senere kom han med i illegalt arbeid og måtte flykte til England i 1941. Med bakgrunn i et av sine forskningsområder var han en viktig bidragsyter til en av 2. verdenskrigs mest kjente sabotasjeaksjoner: Sprengningen av Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork i Telemark.
Nysgjerrigheten vekket på ny
Bakgrunnen for sabotasjen var frykten for at tungtvannet skulle brukes til produksjon av atomvåpen i Tyskland. Aksjonen ble gjennomført natten mellom 27. og 28. februar 1943.
- Oppmerksomheten rundt serien, presseoppslag og TV-innslag om arkivmaterialet vil nok føre til at flere finner veien hit, tror universitetsbibliotekar Tove Knutsen.
Nysgjerrigheten rundt tungtvann er uansett vekket på ny. 1 259 000 TV-seere fikk med seg første episode av dramaserien, som i alt består av åtte episoder. I følge Dagbladet har Store norske leksikon opplevd et rush av nye lesere på artiklene om «tungtvann» og «tungtvannsaksjonen» de siste dagene.
På søndag gikk artikkelen om tungtvann fra rundt 200 lesere om dagen til 3537 lesere. Artikkelen om tungtvannsaksjonen gikk opp fra 50 lesere om dagen til 2462 lesere på samme daf. Også interessen for biografiene om Leif Trondstad i Store norske leksikon og i Norsk biografisk leksikon har også økt markant.
Arkivet tilgjengelig på nett
I NTNU Universitetsbibliotekets avdeling på Dora jobber Evelyn Thor, som har førstehånds kjennskap til Leif Tronstads arkiv. Innhold fra dette er digitalisert og ligger ute på arkivportalen.no.
Thor forteller om økt mediepågang, som de kjenner igjen fra den gang Njølstad slapp sin Tronstad-biografi.
- Den gang digitaliserte vi en del innhold fra motstandskamp og slikt. Vi er forberedt på å ta i mot henvendelser om tilgang til de delene som ikke er digitalisert, sier Thor.
Hun kjenner ikke til at det er gjort studentoppgaver med Tronstads arkiv som grunnlag, men mener hans rolle som vitenskapsmann og motstandsmann er uhyre interessant.
- Men vi håper at oppmerksomheten rundt ham, nå kan anspore til det. Og det gjelder ikke bare Tronstad, vi har svært mye spennende i arkivene våre. Her ligger førstehåndsinformasjonen, og potensielt mange gode studentoppgaver, sier førstebibliotekaren.
Tronstads historie er også en historie der grunnforskning ligger til grunn, og der en vitenskapsmann bidrar til et historisk vendepunkt. I 1927 tok han eksamen på NTH på rekordtid - tre år - og fikk en av tidenes beste karakterer. Etter studieopphold i flere land, ble han professor i kjemi i 1936.
Håper flere inspireres
- Han jobbet ikke veldig lenge ved NTH, men det kan virke som han rakk å etterlate seg et stort arkiv?
- Ja, han gjorde det. Han tok først grad som sivilingeniør, deretter doktorgrad ved NTH. Han hadde også en funksjon som administrator, i tillegg til undervisning og forskning. Materialet viser også utstrakt kontakt med næringslivet, blant annet potensielle patentsøknader. Han var en dyktig vitenskapsmann, og flere opphold i utlandet skaffet ham et stort nettverk, forteller Evelyn Thor.
Bibliotekaren både håper og regner med at flere nå kan bli inspirert av interessen rundt Leif Tronstad, og understreker at alle som ønsker det kan komme å se, og bla i arkivet.
- Vi har en fin lesesal som det er godt å sitte og jobbe i, sier hun.
Under arbeidet med boka om Leif Tronstad, benyttet historiker og forfatter Olav Njølstad mye stoff fra Dorabiblioteket.
