Mest EU-penger til UiO

Totalt har norske forskningsprosjekter hentet 15 milliarder kroner fra Brussel de siste sju årene. Universitetet i Oslo har fått mest av universitetene, NTNU ligger på andreplass.

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier det europeiske rammeprogrammet gir mulighet til å samarbeide med de beste forskerne i verden.
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier det europeiske rammeprogrammet gir mulighet til å samarbeide med de beste forskerne i verden.
Publisert

Ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet har norske prosjekter fått over 15 milliarder kroner fra EUs rammeprogram Horisont 2020 de siste sju årene. I tillegg er norske aktører involvert i andre lands forsknings- og innovasjonsprosjekter, disse har til sammen en ramme på hele 100 milliarder kroner.

Nå er det universitets- og høyskolesektoren som henter høyest andel av EU- midlene til Norge. De får 31 prosent, næringslivet får 27 prosent og instituttene 25 prosent.

Topp ti universiteter

  1. Universitetet i Oslo: 163,9 mill euro
  2. NTNU: 116,3 mill euro
  3. Universitetet i Bergen: 83,8 mill euro
  4. Universitetet i Tromsø: 26,7 mill euro
  5. NMBU: 22,3 mill euro
  6. Oslomet: 11,7 mill euro
  7. Universitetet i Stavanger: 9,0 mill euro
  8. Nord universitet: 4,0 mill euro
  9. Universitetet i Sørøst-Norge: 2,6 mill euro
  10. Universitetet i Agder: 2,3 mill euro

116,3 millioner euro til NTNU

Universitetet i Oslo troner på toppen av de norske universitetene, og har mottatt 163,9 millioner euro i løpet av sju år. NTNU har fått 116,3 millioner euro til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Deretter kommer Universitetet i Bergen med 83,8 millioner euro.

Av alle norske organisasjoner er det imidlertid Sintef som har hentet mest, med 188 millioner euro.

Et prosjekt som nylig har fått støtte er KiloNeurons, som skal undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans. Edvard Moser ved Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap ved NTNU leder prosjektet sammen med professor Yoram Burak ved Center for Brain Sciences ved Det hebraiske universitet i Jerusalem.

Les også: Ti millioner euro til Moser-samarbeid.

Tilgang på nye markeder

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, mener samfunnseffekten vi får fra forsknings- og innovasjonssamarbeid er uvurderlig.

– Ved at vi er med i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon får vi muligheten til å samarbeide med de beste forskerne og nettverkene i verden, og vi får tilgang på nye markeder. Derfor er vi også veldig glade for at regjeringen har anbefalt Stortinget at Norge skal være med i det neste rammeprogrammet som starter opp i år, sier Tveit i pressemeldingen.

Norges returandel har økt fra 1,69 prosent i det syvende rammeprogrammet til 2,49 prosent i Horisont 2020 per april 2021. Dette er over regjeringens ambisjon om å hente hjem to prosent av de utlyste midlene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS