NTNU er i førersetet når Kina skal bygge fremtidens byer
Samarbeidsprosjektet mellom EU og Kina skal skape lavutslippsbyer i Kina og gjøre det enklere for europeisk næringsliv å etablere seg i landet.
Annemie Wyckmans (t.v.) forteller om prosjektet mens rektor Gunnar Bowim og medlemmer fra China Academy of Urban Planning and Design er opptatt med å signere intensjonsavtalen.KRISTOFFER FURBERG
- Målet er å fremme samarbeid mellom EU og Kina på bærekraftig byutvikling. Spørsmålet er hvordan vi skal skape lavutslippsbyer med høy livskvalitet, attraktivt design, ren luft, rent vann og god fremkommelighet ved bruk av lokale ressurser, sier Annemie Wyckmans, prodekan for forskning ved NTNU og prosjektleder for Urban-EU-China.
Torsdag var en delegasjon på 10 kinesere i Trondheim gjennom EU-prosjektet Urban-EU-China som NTNU har ansvaret for å koordinere. Målet er å utvikle «Smart Cities».
- Byer som bruker IKT-basert design, tjenester og teknologier for å øke kvaliteten i det urbane rom, få ned klimagassutslippene og bli bedre tilpasset klimaendringer. Byer som er helsefremmende for sine innbyggere, gir bedre tilgang til urbane tjenester og fasiliteter som transport, energi, infrastruktur og informasjon, svarer Wyckmans og legger til:
- Alt dette skal gjøres med vekt på lokal identitet, kultur, tradisjon og historie forent med ny teknologi. Det er den kombinasjonen som trekker EU og Kina til hverandre.
Eksempler på innholdet i «Smart Cities» er lavthengende frukt som å bruke bedre materialer, tenke på hvordan bygg plasseres med tanke på sol- og skyggeforhold og å få inn grøntarealer i byene.
Gjennom Horizon2020 har NTNU fått midler til å skape innovasjonsplattformen som skal være inngangsport for samarbeidet mellom EU og Kina. I arbeidet har NTNU fått med seg seks europeiske, og fem kinesiske, partnere som har ledende roller i byutvikling.
- En inngangsport
Prosjektet skal gi råd til EU-kommisjonen og kinesiske myndigheter om hvordan samarbeidsmekanismer og finansiering innenfor bærekraftig byutvikling kan utvikles, blant annet gjennom et veikart for forskning og innovasjon som skal bidra til at flere søkere finner de midlene som er tilgjengelige.
- Vi har sett at de kinesiske partnerne gjerne vil samarbeide med oss i Europa, men det er vanskelig for dem å vite hvor de skal ta kontakt ettersom det er så mange aktører. Og det gjelder også andre veien. Vi skal også hjelpe europeisk næringsliv som ønsker å etablere seg i Kina.
Torsdag signerte China Academy of Urban PLanning and Design(CAUPD) intensjonserklæringen med NTNU. CAUPD er en betydelig aktør i Kina innen byplanlegging og har, eller har hatt, ansvaret for planleggingen av mange av Kinas største byer. Ifølge Wyckmans er ønsket nå å komme skikkelig igang så raskt som mulig.
- Det skjer mye, og er mange møter, på høyt nivå. Og det skjer også noe på bakken. Men kommunikasjonen mellom de to nivåene er ikke særlig bra, noe som fører til at det er lite som skjer, og at det som skjer ikke skjer raskt nok. På grunn av situasjonen som er Kina når en ser på luft- og vannkvalitet og tilgang til energi må ting begynne å skje raskere fremover.
- Hva er det egentlig som må skje?
- Det har vært en veldig utbygging i Kina de siste ti årene, men mye av det som er bygget er allerede falleferdig. Det som må skje er at de begynner å tenke på ting som kvaliteten på materialer og hvordan byggene står i forhold til solen.
Tegner kart
For at det som skjer skal skje så effektivt som mulig er nettopp informasjonsflyten mellom EU, NTNU og Kina viktig.
- Det er der veikartet kommer inn. Vi må sammen finne ut hvilke utfordringer det bør jobbes med, og hva det er fornuftig for kineserne å bruke penger på, sier prodekanen.
Hun forteller at NTNUs rolle som leder av prosjektet er et resultat av erfaringen universitetet har fra før av med samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskning.
- Som en ser så defineres bærekraftig byutvikling bredt, og NTNU er en av få aktører i Europa som kan dekke hele spekteret.
- Og hvorfor vil Kina være med på dette?
- Integrasjon og samarbeid mellom ulike sektorer, og kobling mellom bykvalitet, smarte tjenester, teknologi og mennesker for å skape en by der det er lett å leve godt er et konsept som slår godt an der ettersom de på alvor har begynt å satse på miljøvennlig oppgradering av den eksisterende bykjernen med mennesket i sentrum.
- Kommer «Smart Cities» også til å være en del av campusutbyggingen når den tid kommer?
- Det håper vi, men foreløpig er det kun avtalt at campusprosjektet skal ha som mål å bli en nullutslippsbydel.