Studentersamfundet

Krever studiestøtte på 2G

På Samfundsmøte lørdag 17. september skal medlemmene stemme over om man skal kreve at studiestøtten blir fastsatt til 2G.

Styret ved Studentersamfundet har fremmet et resolusjonsforslag om å øke studiestøtten.
Publisert Sist oppdatert

Studentersamfundet behandlet saken lørdag kveld. Resolusjonen ble vedtatt med 182 stemmer for.

G står for grunnbeløpet i folketrygden og som justeres årlig. Per 1. mai 2022 er grunnbeløpet kr 111 477.

Resolusjonsforslaget er fremmet av styret ved Studentersamfundet. Leder ved Studentersamfundet Jonas Strøm Scheie forteller at styret fremmer forslaget fordi man ser at prisene i samfunnet øker, og at man som student merker at studiestøtten ikke er prisindeksjustert.

- I dag må de fleste jobbe ved siden av studie for å få økonomien til å gå rundt. Det er vanskelig å være heltidsstudent og jobbe samtidig. Studenter bør også få ha et verdig liv, sier Scheie

Regjeringen har skuffet

Fakta

Her er resolusjonsforslaget:

Studentersamfundet i Trondhjem, samlet til møte 17. september, krever at studiestøtten blir fastsatt til 2G, samt at regjeringen iverksetter tiltak for å forhindre umiddelbar fattigdom blant studenter. Dette for å motvirke en utvikling der studenter er stadig dårligere stilt økonomisk sammenliknet med resten av samfunnet.

Scheie sier videre at han er skuffet over at fjorårets valgvinnere ikke har fulgt opp løfte om å øke studiestøtten som står i partiprogrammet.

- Vi ble svært skuffet da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bare et par uker ette valgt sa at regjeringen ikke kom til å øke studiestøtten i dette budsjettet, sier han

I resolusjonsforslaget ønsker styret ved Studentersamfundet å fastsette studiestøtten til 2G, mens Norsk studentorganisasjon (NSO) ønske at støtte skal være på 1,5G.

- Vi mener 2G er mulig å leve av. Da kommer man seg over fattigdomsgrense, og man får en støtte som gjør det mulig å være fulltidsstudent. Det å ha en god økonomi har mye å si hvor hvordan vi lever. Det legger for eksempel føringer på hvilke sosiale arrangementer kan delta på og hva slags mat vi spiser, avslutter Scheie.

For at resolusjonsforslaget skal bli vedtatt må man ha alminnelig flertall og hundre stemmer for. Dersom forslaget bli vedtatt, skal styre jobbe for resolusjonen.