- Mange faglærere er ikke klar over hvilke muligheter som fins
Prorektor Berit Kjeldstad sier vurderingsformer står på kartet, men at det også er viktig å øke kunnskapen hos fagmiljøene selv.
Ledelsen vurderer om man skal opprette politikk på vurderingsformer, sier prorektor Berit Kjeldstad. Her i forbindelse med doktorpromosjon i mars 2015.
Kristoffer Furberg
Norsk studentorganisasjon mener skoleeksamen ikke nødvendigvis er utdatert.
Førsteamanuensis Jonas Persson ved Institutt for lærerutdanning gikk forrige uke ut i Universitetsavisa og etterlyste en debatt om vurderingsformer. Det er en debatt som ønskes velkommen av prorektor for utdanning Berit Kjeldstad ved NTNU
– I utgangspunktet har vi ikke noen bestemmelser for hva vi skal ha av vurdering, studieforskriften er veldig åpen. Der står det at det skal være en objektiv vurdering av studentenes prestasjoner eller evner i det faget. Ansvaret ligger hos faglærer, og til slutt hos fakultetet, sier hun.
Kjeldstad tror mange faglærere ikke er klar over mulighetene de har.
– Det er flere muligheter til å variere enn de tror det er, sier hun.
Finnes alternativ
Et prosjekt innenfor NTNU Toppundervisning kalt Alternative undervisningsformer leverte i juni 2016 en rapport hvor de anbefalte at ledelsen lager en politikk på vurdering ved NTNU. Kjeldstad sier de ikke har besluttet om de skal følge anbefalingen enda, men at de ser på temaet.
– Vi har ikke kommet så langt enda, men det står på kartet. Vi tror det både er veldig viktig å få økt kunnskapen rundt omkring i fagmiljøene og få åpnet øynene for at det finnes gode alternativ til de formene vi har i dag.
Kjeldstad er enig med Jonas Persson i at debatten om automatisk begrunnelse burde vært snudd til en bredere debatt.
– Skoleeksamen er en summativ vurdering som skal sette en karakter, men det er like viktig å ha en plan for den formative vurderingen, hvor man får tilbakemelding. Sett fra rektornivået ser vi på hvordan det kan være riktig å angripe dette på i en så stor organisasjon. Det er mye godt arbeid å ta tak i på det området, sier hun.
Har en funksjon
Kjeldstad berømmer at faglærere engasjerer seg i debatten, og sier man ønsker å konkretisere hvilke måter man kan gjøre endringer på. Hun sier eksamen er styrende for hvordan studentene jobber.
– Det finnes mange gode eksempler på at lærere har lagt om vurderingen og ser at studentene jobber på en annen måte, sier hun.
Mener du at eksamen slik den er i dag tjener sin funksjon?
– Den har en funksjon i det at vi skal vurdere studentenes ferdigheter, kunnskaper og generelle kompetanse, og det skal i de fleste tilfellene markeres med en karakter. Det er viktig for å si noe om hva studentene har oppfattet og fått med seg av læringsutbytte i emnet, sier hun.
Handler om prioritering
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er viktig at vurderingsformene er varierte og faktisk vurderer det studentene skal lære i et fag.
– Slik vi ser det er en tretimers skoleeksamen som er lagt opp til at man skal spy opp pensum utdatert, men en skoleeksamen i seg selv er ikke nødvendigvis utdatert, så lenge den legger opp til at studentene testes på det de skal, sier fag- og forskningspolitisk ansvarlig Madeleine Sjøbrend i NSO.
Hva slags vurdering som fungerer best vil variere fra fag til fag, mener Sjøbrend, men poengterer at man bør ha flere vurderinger enn bare én avsluttende eksamen i et emne.
– Jeg tenker at det handler om prioritering og ikke minst hvordan man legger det opp. Det må ikke nødvendigvis kreve store ressurser, sier hun.
– Men om man skal gi så grundig tilbakemelding som dere etterlyser vil det vel kreve en del ressurser?
– Ja, det vil det gjøre. Der må institusjonene prioritere. Dette med tilbakemelding på arbeid mener vi er veldig viktig, det er da studentene faktisk kan lære, sier Sjøbrend.