- Min største frykt? At de skal lykkes i å skape en anti-intellektuell kultur.

Torsdag ettermiddag talte Pribbenow til Hans Majestet Kongen i en av Norges fornemste saler, Fanehallen ved Akershus festning. Paul Pribbenow, president ved Augsburg University, deltok i feiringen av norsk-amerikansk universitetssamarbeid. Anledningen var «200 Crossings» 200 år med Norge i Nordamerika. Også: litt over hundre år med norsk-amerikansk universitetssamarbeid (se faktaboks).

Det ble flere høystemte festtaler. Ingen nevnte Trump med et ord, ei heller angrepene hans på amerikanske universiteter. Ine Eriksen Søreide kom nærmest i sin høystemte appell, da hun slo fast at «akademisk frihet ikke er noe man kan ta for gitt.»

Det vet Pribbenow alt om. I dette intervjuet, som UA gjorde med ham noen timer før han gikk på podiet i Fanehallen, legger han ikke fingrene imellom. Trump-administrasjonen planlegger store nedskjæringer i offentlig sektor – 880 milliarder dollar i overføringer til delstatene over en tiårsperiode. Mot UH-sektoren er tiltakene mer målrettede, forklarer Pribbenow innledningsvis.

- Fulbright risikerer sammenbrudd

Kutter stipender rettet mot fattige

- Risikoen for oss er at det i det amerikanske utdanningssystemet finnes noe som kalles Title IV-finansiering. Det er stipend- og støtteordninger fra den føderale regjeringen som studentene kan bruke ved den institusjonen de selv ønsker. Du har kanskje hørt om begreper som Pell Grants, College Work Study, og noe som heter Supplemental Education Opportunity Grant.  Alle disse – også låneprogrammene – forvaltes av føderale myndigheter og studentene tar med seg denne støtten til oss. På mitt universitet, for eksempel, utgjør dette rundt 20 millioner amerikanske dollar årlig.

 - Fra føderalt hold?

- Ja, fra føderal støtte. Vi kombinerer dette med noe statlig støtte – fra Minnesota i vårt tilfelle – som utgjør en betydelig del av vårt driftsbudsjett. Så frykten for institusjoner som vår, er at angrepene på universiteter som Harvard og Columbia vil føre til økt fokus på programmer som går på tvers av det visse krefter mener høyere utdanning burde handle om. 

Videre forteller Pribbenow at oppdraget deres og deres tradisjon tilsier at de skal undervise en svært mangfoldig studentmasse, og tilby en utdanning som anerkjenner deres livserfaringer – som er svært varierte. I USA skjer det nemlig en demografisk endring; veksten i antall studenter skjer blant fargede grupper: latinamerikanere, spesielt meksikanere, afrikanske innvandrere, mange panasiatiske. 

3 av 4 med minoritetsbakgrunn

- Det er disse studentene som kommer til oss nå. Universitetet vårt har nå rundt 75 prosent studenter med minoritetsbakgrunn.

- Så tre av fire studenter ved Augsburg har minoritetsbakgrunn i dag. Jeg leste et sted at det var norske lutheranere som grunnla universitetet ditt?

- Ja, det stemmer. Vi er fortsatt lutherske, og det er vår forankring. Men vi mener denne trosretningen har ressurser og innsikter som gjør det mulig å være et så mangfoldig sted. Når man har en studentmasse som hovedsakelig består av fargede, og Trump og hans allierte sier at de ikke vil ha mangfold, likestilling og inkludering (DEI), undergraver det fullstendig det vi gjør som universitet.

USA: Største trusselen mot høyere utdanning siden trettitallet

- Hvordan det?

- Trusselen er at dersom vi har programmer som støtter studentene i å studere sin egen bakgrunn – som vi har gjort – blir det problematisk. Jeg pleier å si at da jeg gikk på Luther College i Iowa, kunne jeg – med min norske bakgrunn – studere historien til norsk-amerikanske pionerer. Jeg leste masse om det. Burde ikke da en student med afrikansk bakgrunn få mulighet til å studere sine røtter og tradisjoner? Derfor har vi endret pensum for å speile hvem studentene våre er. Vi underviser fortsatt i grunnleggende humanistiske fag, men inkluderer også et langt bredere pensum. De signalene som nå kommer fra Washington, truer institusjoner som gjør nettopp det vi mener er riktig for våre studenter.

Den røde linjen går her

- Må dere legge ned programmer?

Vi tror ikke det er noen direkte trussel mot pensum. Den store røde linjen for oss er akademisk frihet. Hvis noen forsøker å påtvinge oss et bestemt pensum, er det der kampen står. Noe slikt skjer nå ved Columbia, særlig i fag knyttet til Midtøsten-studier, men de kjemper imot.

- Er det programmer dere har måttet endre?

- Ja, vi har måttet endre språkbruken. I stedet for å kalle et program for støtte til én bestemt etnisk gruppe, sier vi for eksempel at vi har ansatte som støtter pan-asiatiske studenter, men vi unngår den tittelen for ikke å tiltrekke negativ oppmerksomhet. Utfordringen er å finne måter å snakke om arbeidet med det som kalles DEI – diversity, equity, inclusion – men som i realiteten handler om tilgang, muligheter og sosial mobilitet.

- Men kan de tvinge dere til å endre DEI-pensumet?

- Vi tror ikke det. Vi mener rettsvesenet vil støtte oss, slik vi ser i Harvard-saken. Columbia står også hardt imot. Trumps første hundredagersperiode var trolig ment å skape kaos og frykt, og noen institusjoner adlød forhastet. Men nå ser vi at høyere utdanning samler seg og svarer. Vi signerte nylig en uttalelse sammen med hundrevis av andre universitetsledere for å si klart ifra: Dette er ikke hva utdanning betyr i et demokrati.

Svensk forskning på pause etter Trump-krav

- Men de har fortsatt makt via finansieringen.

- Ja, men det ville være dramatisk om de virkelig fjernet denne finansieringen. Dette er snakk om milliarder av dollar, og den har alltid hatt tverrpolitisk støtte. Selv om enkelte kongressrepresentanter sier at utdanning er blitt «woke» eller elitistisk, elsker de universitetet i sin egen valgkrets fordi det utdanner arbeidskraft og bidrar til lokalsamfunnet.

Hele sektoren samles til kamp

- Så det finnes et gap mellom retorikk og virkelighet?

- Ja. Det vi gjør har vært kjernen i amerikansk høyere utdanning i 250 år: Å utdanne folk til gode jobber, gode borgere, folk som støtter familiene sine. Hele universitetssektorensektoren samler seg nå for å stå imot, som ved å signere dette oppropet.

- Hva er universitetsledernes strategi for å kontre Trump-administrasjonens framstøt?

- Det skjer på flere nivåer. Først: PR-arbeid. Etter at jeg signerte uttalelsen, gjorde jeg fire-fem intervjuer lokalt for å gi et annet perspektiv. Deretter: politisk påvirkningsarbeid. Vi jobber aktivt på statlig og føderalt nivå for å sikre finansiering og våre verdier. Det tredje nivået er å mobilisere våre 30 000 alumner, bruke fagansatte og bygge en grasrotbevegelse. Vi vil vise hva som faktisk skjer på campus og hvorfor det betyr noe – ikke bare for idealer, men for samfunnet.

- Så det handler om å vise verdien av universitetet i lokalmiljøet?

- Nettopp. Vi gir mat til naboer, tilbyr leksehjelp. Uten oss ville lokalsamfunnet stått svakere. Vi viser hva det betyr at en institusjon gir tilbake. Og meningsmålinger viser at 62 prosent av amerikanerne mener Trumps angrep på høyere utdanning er feil. Selv mange republikanere sier det samme – mange av dem gikk tross alt på Harvard og Yale.

De tror vi er The Deep State

- Hvorfor gjør Trump-administrasjonen dette?

- De har bygget opp en fortelling om at høyere utdanning er en del av «the deep state». Det vi lærer studentene, er å tenke kritisk. Og det utfordrer systemer – noe Trumps støttespillere ønsker å svekke. Det er et forsøk på å undergrave institusjoner som har bygd samfunnet vårt: domstolene, kongressen – og utdanningssystemet.

- Hva er din største frykt?

- At de lykkes i å skape en antivitenskapelig og anti-intellektuell kultur. Vi ser det allerede – de kutter støtte til kreftforskning. Hvis de lykkes i å ødelegge institusjonene som har gjort oss sterke, mister vi også vår helse, økonomi og fremtid. Harvard bruker ni milliarder dollar på forskning som forbedrer verden – hva skjer når det tas bort?

Har de et poeng?

- Men har de et poeng, som den kjente sosialpsykologen Jonathan Haidt sier, som snakker om «snøfnugg» og om overdreven politisk korrekthet?

- Det finnes et snev av sannhet. Noen institusjoner har gått for langt. Det gjør oss til et lett mål. For eksempel: Hvorfor skal en professor ha jobb for livet? For en fabrikkarbeider kan det virke urettferdig. Derfor må vi erkjenne våre svakheter, men samtidig holde fast på at det vi gjør, handler om samfunnets beste.

- Så det er viktig å erkjenne feil – og stå for verdiene?

- Ja. Jeg har kolleger som gjør ting jeg ikke liker. Men det skjer. Og når det skjer, bruker kritikere det som bevis på at hele sektoren er problemet. Vi må være ærlige om feil, men også forsvare høyere utdanning som en grunnpilar i demokratiet. Hvis vi mister det, mister vi langt mer enn enkeltinstitusjoner – vi mister grunnleggende verdier i samfunnet vårt.

- Europeiske land, deriblant Norge, prøver å lokke til seg amerikanske forskere?

- Kanskje blir Norge, eller andre land, sentrum for den forskningen som må gjøres. For forskningen må skje et sted. Og hvis geniene ved Harvard og Columbia ikke lenger kan være der, vil de måtte dra et annet sted. De har fortsatt mye å lære oss.