Gir starthjelp til Gjærevoll-senteret

Selv om senteret nå får økonomisk hjelp fra NTNU, ligger det en forutsetning om at de på sikt skal drives på eksterne midler.

- Gjærevollsenteret blir en konkret del av NTNUs satsing på bærekraft, sier rektor Anne Borg, her avbildet under et tidligere styremøte.
Publisert

Da Stortinget vedtok regjeringens tilleggsbudsjett for 2022 lå det inne 7,5 millioner kroner i året øremerket til «grønn forskning». Dekanmøtet ved NTNU har nå bestemt at disse midlene skal deles mellom Gjærevollsenteret og Onsager Fellows-stillinger.

Nøyaktig hvordan fordelingen blir er foreløpig ikke avklart, men det som er sikkert er at det er snakk om en startfinansiering til Gjærevollsenteret slik at de kan begynne å hente inn eksterne midler.

LES OGSÅ: Vil etablere forskningssenter for biomangfold og bærekraft

- Det ligger en klar forutsetning om at senteret på sikt må finansieres av eksterne midler for å forsvare sin eksistens, sier Ruth Hagen Rødde, seniorrådgiver ved prorektor for forskning ved NTNU sitt kontor.

Senteret skal etableres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning, og målet er i følge sakspapirene til dekanmøtet å «forstå hvordan menneskelige handlinger påvirker biologisk mangfold og bidra til å formidle denne kunnskapen både gjennom vitenskapelige publikasjoner og som kunnskapsbaserte råd til offentlige myndigheter og samfunnet ellers.»

- Truslene mot naturmangfold er reelle og umiddelbare, og vil på linje med klimaendringer ha store konsekvenser for samfunnet i årene som kommer. Vi er nødt til å belyse disse farene, og intensivere arbeidet med å løse dem. I statsbudsjettet er det satt av penger som er øremerket til grønn forskning, og vi har besluttet å bruke deler av bevilgningen til å etablere et Gjærevollsenter for framtidsanalyser av naturmangfold, sier NTNU-rektor Anne Borg.

Oppkalt etter verdens første miljøvernminister

Hun mener det er viktig at NTNU, med sine verdensledende fagmiljøer innen biomodellering, bidrar til å utforme en kunnskapsbasert politikk.

- Prognosene skal fortelle hvordan vi forventer at artsmangfold utvikler seg når vi mennesker griper inn i naturen, sier hun.

Senteret er oppkalt etter professor Olav Gjærevoll, som også var landets, og verdens, første miljøvernminister.

- Senteret blir en konkret del av NTNUs satsing på bærekraft. Her skal vi samle og dele kunnskap, og danne et flerfaglig nasjonalt og internasjonalt miljøforskningssenter, som skal utvikle analyser av forventede endringer i norsk natur. Vi forventer et stort behov og interesse for slike prognoser i en tid hvor vi opplever flere dilemmaer rundt det grønne skiftet, for eksempel mellom utbygging av grønn energi og bevaring av naturmangfold, sier Borg.