Noen grunnleggende punkter om saklig debatt

Akademikernes Øystein Moen kommer i Universitetsavisa med et par merkelige utspill. Det ene er at jeg skal ha kommet med personangrep på Universitetsavisas redaktør. Et personangrep er når du angriper personen selv i stedet for en persons utsagn eller meninger. Når jeg f.eks. påpeker at et utsagn Oksholen kommer med i sitt innlegg er usant, og peker på dokumentasjon som viser nettopp dette, er det tvert imot både saklig, dokumenterbart og etterprøvbart. Oksholen som person har jeg ingenting imot, men jeg kan selvsagt ikke la grovt feilaktige påstander om hva NTL sin politikk er stå uimotsagt.

Ytring

Personangrep i det offentlige ordskiftet?

Når Moen anklager meg for å komme med personangrep kommer han på sin side med ingen konkrete eksempler, og ingen dokumentasjon. Attpåtil knytter han meg gjennom sammenligninger med "utviklingen i andre land der det er sterk polarisering og mer ekstrem retorikk" til bl.a. framveksten av høyreekstremisme i vestlige land. Jeg kan være enig med Moen i at det er noen som bryter helt grunnleggende regler for saklig debatt her. Så er vi sikkert uenig om hvem det er.

Ytring

Feilaktig om NTL og streiken

Så skriver Moen videre noe kanskje enda merkeligere. Han mener at det at bl.a. jeg fører en offentlig diskusjon om tariffspørsmål i staten hvor Moen tydeligvis er uenig med meg, kan ødelegge for samarbeidet i "krevende prosesser knyttet til nedbemanning og omstilling". 

Jeg mener et helt minimum av profesjonalitet NTLs medlemmer bør kunne forvente av sine tillitsvalgte er at de kan samarbeide med både arbeidsgiver og andre organisasjoner om ting hvor man har felles interesser, helt uavhengig av om man er uenig i andre spørsmål. Det ville overraske meg om Moen ikke synes Akademikernes medlemmer bør kunne forvente det samme av sine tillitsvalgte. Det handler helt enkelt om å skille saker fra hverandre, og som omtalt over, ikke minst å skille sak og person.  

leder

Når streikende angripes fra tillitsvalgte

Det overrasker meg at Moen tenker at et innlegg som systematisk sauser sammen sak og person, og undergraver troen på profesjonalitet hos tillitsvalgte skal avhjelpe disse problemene. Om Moen vil diskutere dette over en hyggelig kopp kaffe heller enn å bedrive tonepolitivirksomhet i Universitetsavisas spalter, stiller jeg gjerne opp.