2022 oppsummert

Årets mest leste ytringer: Kjernekraft, karakterer og campussamling

NTNU-professor Jan Emblemsvåg er den desiderte klikkvinner blant UAs mest leste ytringer gjennom året som gikk. Gjesteskribent Jon Olaf Olaussens betraktninger om karakterer og automatisk begrunnelse skapte også engasjement.

Kjernekraft, campusprosjekt, vurderingspraksis og reisebyrå er noen av temaene du finner på denne listen.
Publisert

1. Mer fornybarenergi er ingen løsning på energikrisen i Europa.

- Med kjernekraft kan vi drive energieffektiviteten og den økonomiske veksten videre, skriver Jan Emblemsvåg.

Emblemsvågs atikler om energi og kjernekraft har utvilsomt truffet mange, fordi i tillegg til at dette er årets mest leste sak vil du finne to andre ytringer fra samme mann om relaterte tema.

I denne artikkelen fra mars i år argumenterer han for at vindkraft og solkraft ikke er en vei ut av noe energikrise eller en god måte å komme seg ut av avhengighet av fossile brennstoff. Da mener han at kjernekraft må til.

2. Havvind er dyrt og dårlig.

- Landets ledere overser grunnleggende fysiske realiteter når de satser på havvind, skriver Jan Emblemsvåg.

Han er nummer én og sannelig er han nummer to også. I denne saken fra mai i år omhandler, i likhet med årets mest leste, energi.

Her kritiserer Emblemsvåg regjeringens satsing på vindkraft. Målet er å bygge ut 30 gigawatt kapasitet innen 2040. Emblemsvåg mener dette er en dårlig løsning og skriver at man heller bør se til andre land som har droppet slike utbygginger til fordel for kjernekraft.

Både denne og årets mest leste genererte også mye diskusjon i UAs kommentarfelt.

3. Minneord for Karin Laumann.

- I forrige uke fikk vi den sørgelige beskjeden om at professor Karin Laumann var gått bort, så alt for tidlig.

Det skriver kolleger ved Institutt for psykologi, NTNU, tidligere kolleger på IFE, Institutt for energiteknikk, Halden og Karin Laumanns stipendiater i februar i år. Professor Laumann ved NTNU gikk bort tidligere i år og mange av de som jobbet med henne ønsket å minnes både hennes faglige bidrag og hennes omtenksomhet, latter og inkludering.

- Karin var en fremragende forsker og en fantastisk veileder. Hun var raus, både med sin kunnskap og sin tid, skriver de.

4. Det grønne skiftet er et sort hull.

- Det grønne skiftet har ingen målbare resultater på CO2 og temperatur, og eksisterer kun som religion i en etterkristen verden, og som markedsmekanisme for dem som vil utnytte systemet, skriver Geir Hasnes.

At klima og energi engasjerer er det ingen tvil om. Dette er også en av årets mest kommenterte saker. Hasnes hadde fire ytringer på topp forrige år, i år er det nede til én, men det er ikke lite det heller.

- Men det er for sent. Norge er fortapt. Det er ingenting som kan redde oss fra å bli oppslukt av det sorte grønnskifte-hullet, for det gror sterkere og sterkere desto mer det suger til seg, det er konklusjonen til Hasnes etter å ha punkt for punkt gått gjennom hvorfor han mener det grønne skiftet ikke er noen god løsning.

5. Dropp samlingen!

- Nå er smertegrensen for campusprosjektet overskredet, og det er på tide å legge hele samlingsideen død, skriver Aksel Tjora.

Mot slutten av året sparket campusdebatten virkelig i gang og da passet det jo fint å høre fra en gammel kjenning fra Universitetsavisas spalter. Permittert styremedlem og professor i sosiologi Aksel Tjora er for øyeblikket på forskningsopphold i Sydney. Derfor har han ikke vært å se like ofte som i tidligere år, men her traff Tjora tydeligvis mange.

Saken høstet flere hundre reaksjoner på sosiale medier og ble lest av mange. De siste par månedene har flere uttrykt lignende meninger, men dette var den campusytringen som nådde høyest i år.

- Selv har jeg vært forkjemper for et fysisk samlet NTNU helt tilbake til 2006 da dette kom opp (mest med tanke på å samle studentene), men i de siste par årene - og da som styremedlem - har det blitt vanskeligere å være entydig entusiastisk, skriver Tjora.

6. Kjernekraft eller energi-økonomisk sjakkmatt?

- Spørsmålet er om Norge vil bli en del av fremtiden eller sitte igjen energi-økonomisk sjakkmatt etter et tiår med feilslått kraftpolitikk, skriver Jan Emblemsvåg.

Etter en svipptur innom campusprosjektet er det tilbake til energipolitikken. En av årets første ytringer helt i starten var også en av årets mest leste og da har vi også kommet til den tredje av Emblemsvågs tre ytringer på topplista.

Her advarer han om at Norge er på vei til å gå glipp av et nytt energieventyr ved å ikke velge å satse på kjernekraft.

7. Farvel til referansegruppen.

- Det jeg misliker med referansegruppesystemet, er at det har fremstått som et dysfunksjonelt pliktløp både for underviser og student.

I januar vikarierte Margrethe C. Stang som gjesteskribent i UA og etter lesertallet å dømme gjorde hun suksess som det. Førsteamanuensisen ved Institutt for kunst- og medievitenskap tok et oppgjør med referansegrupper. Noe hun skriver hun har hatt blandede opplevelser med. Referansegruppene har figurert flere ganger i UAs spalter dette året etter det ble mulig å velge andre evalueringsformer, men Stang var først til å si takk og farvel til systemet.

- Tradisjonalistene kan fortsette med referansegruppene. Andre, som jeg, har hatt sitt siste referansegruppemøte i 2021.

8. Campuseventyret kan snart være over.

- Nå begynner også studentene å bli skeptiske til campussamling. Det er ingen god nyhet for de mest ihuga tilhengerne av én NTNU-campus, det skrev Universitetsavisas redaktør Tore Oksholen på lederplass 5. desember i år.

Etter å ta tempraturen på campusstemningen var det nok rettferdig å si at den har blitt hakket kjøligere enn den var, eventuelt opphetet, men i retning mot. Her oppsummerer han både visjonen og skremmebildet om campusprosjektet.

9. Karakter: En begrunnelse er ikke del av undervisningen, men av klageprosessen.

- Automatisk begrunnelse ligger godt an til å ta prisen som tidenes dårligste ide, og bør snarest legges død, resonnerer gjestekommentator Jon Olaf Olaussen.

Læring, karakterer, vurdering og eksamen er stikkord som alltid skaper interesse og debatt ved et universitet. Mest interesse og debatt rundt akkuratt dette var det Olaussen som skapte i år. Som en av flere kjepphester han red i år var eksamen den største.

Olaussen høstet et par motsvar med sin sak. Førsteamanuensis Per-Odd Eggen måtte skuffe Olaussen som forhåpningsfullt skriver «...for som vi nettopp har blitt enige om er eksamen kontroll og måling av prestasjon, ikke læring.» Der var han ikke enig. Student og fakultetstillitsvalgt ved Fakultetet for økonomi Kamilla Elene Samuelsen kalte Olaussens tankesett datovare. Det hele kulminerte også i at Olaussen trøstet seg med datostemplingen med at det ofte står best før, ofte god etter.

10. Hva skal vi med Berg-Hansen?

- Vi tenker at NTNU snarest må finne ut om de er tjent med denne rammeavtalen som stort sett gjør alle reiser dyrere, skaffer masse merarbeid for oss ansatte og er totalt ubrukelig når det oppstår en krisesituasjon, skriver Oddveig Storstad og Jørgen Klein.

Det er sjelden en topp ti ytring-liste uten noe frustrasjon over transport eller reise. Denne gang er det reisebyrået NTNU benytter, Berg-Hansen som er målet for frustrasjon. De to ansatte ved Institutt for lærerutanning forteller om sine frustrerende opplevelser med byrået. Blant annet da Jørgen Klein fikk en billett via et land som UDI ikke anbefalte å mellomlande i en gang.