Ny eksportkontrollforskrift

NTNU bekymret over forslag til ny forskrift. PST sier dette er dilemmaer NTNU må løse selv

UD har ny forskrift til eksportkontroll ute på høring, og NTNU er «meget bekymret» og mener det bryter med akademisk frihet. Men PST sender ballen tilbake til NTNU: Her fins dilemmaer NTNU må løse selv – i samarbeid med oss, sier analytiker Per Marius Frost-Nielsen til UA.

Per Marius Frost-Nilsen er analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste i Midt-Norge.
Publisert
Fakta

Høringsnotatet

Departementet foreslår følgende endringer i eksportkontrollforskriften:

Eksportkontrollforskriften § 2 (10) skal lyde:

«Med kunnskapsoverføring menes enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap om varer og teknologi som kan tjene til å utvikle et lands militære evne.»

Eksportkontrollforskriften revidert § 3 skal lyde:

«Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi, herunder immaterielle ytelser som bl.a. kunnskapsoverføring, tekniske datapakker eller produksjonsrettigheter for varer eller visse tjenester krever lisens fra Utenriksdepartementet etter forskriftens §§ 4 til 7 om ikke annet følger av denne forskrift. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en ytelse er lisenspliktig eller ikke. Lisensplikten gjelder også ved eksport av varer fra tollager».[20]

Eksportkontrollforskriften nye § 5a skal lyde:

«Lisensplikt for kunnskapsoverføring»

Kunnskapsoverføring om varer og teknologi oppført på liste I og II, samt kunnskapsoverføring for øvrig som kan tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever lisens fra Utenriksdepartementet.»

I forslaget legges det opp til lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse». Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land - men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.

Høringsnotatets avsnitt med tittel «Akademisk frihet» heter det blant annet: ‹Eksportkontrollregelverket skal ikke stå i veien for det videre fremme av Norge som en ledende kunnskaps- og forskningsnasjon». Men dette er NTNU ikke enig i. I et etatstyringsmøte 31. mai uttrykte NTNU-ledelsen sterkt bekymring for hvilke følger UDs forslag til ny eksportkontrollforskrift vil kunne få for forskningen ved NTNU.

Grande: «Meget bekymringsfullt»

I en kommentar til UA gjentar og utdyper prorektor for forskning Tor Grande denne bekymringen.

Tor Grande

- Den geopolitiske situasjonen vi har i dag krever at vi må ta sikkerhet på alvor. Samtidig har forslaget som er sendt på høring bidratt til stor bekymring både i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Spesielt for vår sektor er innsnevringen eller definisjonen av grunnforskning i forslaget meget bekymringsfullt fordi det bryter med vår oppfatning av akademisk frihet og vår forskningskultur som har lange tradisjoner.

Ifølge prorektoren for forskning har NTNU også stilt spørsmålstegn om det nye forslaget er avstemt med EUs fortolkning.

- Vi stiller oss spørrende til hvor vidt dette kan bidra til å legge hindre for samarbeid med viktige europeiske institusjoner som TU Delft og ETH Zurich, sier Grande i en epost til UA.

- Vurderinger NTNU må gjøre selv

Per Marius Frost-Nielsen er analytiker i PST Trøndelag. Han har lang erfaring med å jobbe mot forskningsmiljøer i NTNU og Sintef hvor problematikken er særlig følbar. Frost-Nielsen uttrykker stor forståelse for dilemmaene Grande og NTNU står i, men dette er dilemmaer NTNU selv må bidra til å løse, understreker han.

- Vi i PST har naturligvis ikke faglige forutsetninger for å vurdere helt spesifikke sårbarheter i hver enkel forskningsaktivitet. Vurderingene rundt dette er det NTNU – og andre forskningsinstitusjoner – som selv må foreta. Men PST bistår gjerne NTNU og andre i slike vurderinger, sier Frost-Nielsen.

Les også: - Forskerne må vite hvem de samarbeider med
Les også: - Kina pålegger borgerne sine å samarbeide

Analytikeren poengterer at Politiets sikkerhetstjeneste ikke er i en posisjon hvor man kan si at bekymringene Grande uttrykker ikke stemmer.

- Vi hare stor forståelse for hvor viktig det er for en institusjon som NTNU å verne om den akademiske friheten. Men PST kan ikke skritte opp de nøyaktige grensegangene mellom denne friheten og det å stille avansert teknologi til disposisjon for fremmede makter med ondt i sinne. Det er det NTNU selv som må gjøre – naturligvis i samråd med oss.

Flerbruksteknologi

Det dreier seg om flerbruksteknologi – avansert forskning som kan anvendes til både sivilt og militært formål. På spørsmål om hvilke teknologier eller konkret know how PST er særlig bekymret for, avslår han å peke ut bestemte områder. Poenget er nettopp at det er svært vanskelig for folk uten særlig forskningsmessig innsikt å si noe konkret om på generelt grunnlag.

- Metodene enkelte stater benytter seg av blir stadig mer sofistikerte, så det generelle rådet er å være konstant årvåken.

En hovedutfordring for forskningsmiljøer som jobber med flerbruksteknologier blir å vite eksakt hvem det er man samarbeider med. Står noen bak forskerne man har forskningssamarbeid med?

Ønsker nyansert tilnærming

- Var det ikke enklere om dere bare sa at enkelte lands forskere får ikke norske forskere samarbeide med? Så deler man spisskunnskap med forskere fra land man har tillit til.

- Det ville naturligvis gjort jobben veldig mye enklere for PST. Men vi ser jo at da ville Norge som nasjon gå glipp av mye verdifull kunnskap og innsikt. Derfor ønsker vi å ha en nyansert tilnærming til disse problemstillingene. Til det behøver vi NTNUs aktive engasjement, sier Per Marius Frost-Nielsen.