Ytring

Amatørenes inntogsmarsj

NTNU-ansatt Petter Wiig gnir seg i øynene over Universitetsavisas siste rektordebatt. 

At et medlem av ansettelsesorganet på egen hånd starter intervjurunden med publikum til stede, er oppsiktsvekkende, skriver Petter Wiig i denne ytringen.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Universitetsavisa refererer 24.04.2024 fra tredje – og antagelig siste rektorkandidatdebatt – der det overordnede temaet var «NTNU vs. de ansatte». Et ytterst relevant tema. Og der kandidatene ble konfrontert med svært relevante problemstillinger.

Men bortsett fra dette – man gnir seg i øynene.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

For det første: At Universitetsavisa selv ikke har kapasitet og kompetanse til å lede debatten er overraskende. Vi har jo ellers vent oss til at UAs skarpe penn tar opp både stort og smått.

For det andre: Når først UA ikke tar opp de relevante problemstillingene selv, er det ikke unaturlig at én av NTNUs ansatte får jobben med å stille spørsmålene. Men av alle NTNUs drøye 9.000 ansatte klarer UA å plukke ut en som sitter i det ytterst privilegerte organet Universitetsstyret. Sant nok er Aksel Tjora ansatt, men Universitetsstyret er så vidt jeg kjenner til det eneste organet som – innenfor lov- og avtaleverket og KDs instruksjoner – kan instruere Rektor (og underliggende nivåer). Sant nok er ikke Tjora det første medlemmet av styret – som har ansettelse av Rektor som kanskje en av sine viktigste oppgaver – som i ettertid klager på ledere ved NTNU. Men forfriskende er det hver gang det skjer.

Og for det tredje: Universitetsstyret – der Aksel Tjora altså er medlem – er som nevnt ovenfor, selve ansettelsesorganet som ansetter bl.a. Rektor. Og slikt skjer ikke uten bl.a. intervjuer. At et medlem av ansettelsesorganet på egen hånd starter intervjurunden med publikum til stede, er oppsiktsvekkende.

Vi får håpe at underliggende enheter ikke gjør det samme i sine ansettelsessaker.

Til slutt: At Nora Kulset, leder ved Institutt for musikk ved NTNU, ikke hadde anledning til å takke ja til invitasjonen som utfordrer, er svært beklagelig. Det er for så vidt forståelig når NTNU – etter hennes oppfatning – er organisert på en så dårlig måte at hun har hele 180 medarbeidere som hun har direkte personalansvar for. 

Til dette kan det opplyses at NTNU for lengst har innført en ordning som tillater etablering av formelle fagenheter innen instituttene for bl.a. å avlaste instituttledere for et for omfattende personalansvar.