gjesteskribenten

Innovasjonskultur, kort vei og merverdi

Det er viktig å ha forståelsen for at formålet med kommersialisering og Intellectual Property Rights er å sikre NTNUs innovasjonsbidrag til samfunnet.

Annik M Fet ønsker styre og ledelse ved NTNU velkommen i Sundebygget, campus Ålesund: Her forteller hun om hvordan det gikk til at man brettet opp armene og vant nye innovasjonsledere dit, etter at de ikke nådde opp første gangen.
Annik M Fet ønsker styre og ledelse ved NTNU velkommen i Sundebygget, campus Ålesund: Her forteller hun om hvordan det gikk til at man brettet opp armene og vant nye innovasjonsledere dit, etter at de ikke nådde opp første gangen.
Publisert

I februar 2018 ble NTNUs strategiske program for kunnskapsbasert innovasjon (SKI) lansert, og som en del av denne satsningen var 15 stillinger som innovasjonsledere allerede lyst ut i desember året før. Innovasjonslederne sin viktigste oppgave skulle være å bidra til å omsette mer forskning om til nytte. Stor var da skuffelsen hos oss i Ålesund da samtlige av de 15 jobbene gikk til Trondheim.

Jeg gikk ut i UA og pekte på at dette ikke var i tråd med fusjonsforventningene fra oss i Ålesund. Imidlertid så ble en annen side av saken klarere etter hvert; alle søknadene var vurdert etter de samme kriteriene, men søknadene fra campusene utenfor Trondheim nådde ikke opp i første omgang. Dette tok vi lærdom av, - vi måtte spisse våre søknader enda bedre, og ved årets tildeling kunne vi da tilsette to innovasjonsledere med arbeidssted ved NTNU i Ålesund.

Fakta

Annik Magerholm Fet

Annik Magerholm Fet

Annik Magerholm Fet er en av UAs seks gjesteskribenter.

Navn: Annik Magerholm Fet.

Utdanning: Fysiker med hovedfag i kjernefysikk, og innehar en PhD i Systems Engineering and environmental life cycle performcane in the ship industry.

Nåværende jobb: Viserektor ved NTNU i Ålesund. Hun er professor innenfor miljøledelse og livsløpsanalyse, og har mange års erfaring med å jobbe med dette ved IØT i Trondheim. Fra neste år fortsetter hun i professorstilling ved Campus Ålesund.

Disse lederne skal bidra med «Innovasjon for en bedre verden», noe som innebærer å styrke og støtte opp om vår innovasjonskultur og gjøre innovasjonsaktiviteten mer synlig og tilgjengelig. Entreprenørskap er noe som har foregått i alle tider på Sunnmøre, mens systematisk utvikling av innovasjonskultur er noe vi alle trenger å lære mer av.

Innovasjon og entreprenørskap er ikke noe nytt som kom sammen med NTNU-fusjonen. Vi har lange tradisjoner for dette gjennom fagene våre og gjennom et godt fagmiljø som forsker på disse temaene.

I NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden», har NTNU satt følgende utviklingsmål innen innovasjon og nyskaping. NTNU skal styrke langsiktig samarbeid med etablert næringsliv og offentlig sektor for å bedre næringslivets omstillingsevne, øke antall innovasjoner, kommersialiseringer og nyetableringer fra ansatte og studenter, og innarbeide innovasjonskompetanse i utdanningen av våre kandidater.

Det to innovasjonslederne Mari Liavaag Holm og Anne Seth skal hjelpe oss med å få fart på dette gjennom å bygge en kultur for innovasjon og utløse flere gode ideer fra studenter, forskere og ansatte som kan omsettes til forretningsutvikling. De er ansatt ved henholdsvis Institutt for internasjonal forretningsdrift og ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk. Ved NTNU i Ålesund er det imidlertid kort vei mellom fagmiljøa i de forskjellige instituttene og kort veg mellom NTNU-ansatte og næringsklyngene. Kort vei er ett av fortrinna ved Campus Ålesund, noe som også gir merverdi for de som er på Campus Ålesund.

Jeg har spurt om hvordan de vil jobbe for å identifisere aktuelle ideer med potensial til å bli nyskaping og nye innovasjoner, samt hvordan de vil øke innovasjons- og kunnskapsoverføringen mellom oss og våre partnere i næringsliv og offentlig sektor slik at målene i innovasjonsprogrammet oppnås.

Mari legger vekt på at vi har et unikt utgangspunkt for innovasjon ved NTNU i Ålesund. Vi har komplementerende fagområder med ingeniørfag, informasjonsteknologi og merkantile fag som det mest innlysende. I tillegg har vi helsefag og biologiske fag som begge representerer områder med høy innovasjonstakt. Her har vi muligheten til å koble på de allerede nevnte kompetanseområdene for å bygge både verdifull kunnskap og utvikle kommersialiserbare innovasjoner. Gode relasjoner og tett kobling til lokalt arbeids- og næringsliv gir grobunn for dette.

Siden Høgskolen i Ålesund fusjonerte med NTNU i 2016 og fikk universitetsstatus, har antall doktorgradsstipendiater tidoblet seg og teller nå nærmere 90 lokalt i Ålesund. Den kunnskapen disse forskerne utvikler, skal komme samfunnet til gode. Gjennom samspill med etablerte bedrifter, næringsorganisasjoner, klynger, virkemiddelapparatet og kapitalmiljø som vi har i våre nære omgivelser, har vi gode forutsetninger for at den nye kunnskapen kan realiseres i forretnings- og samfunnslivet. Vi skal sette dette i spill på en mer systematisk måte fremover og på den måten bli en viktig bidragsyter i omstilling av samfunnet. Ny kunnskap fra NTNU skal kombineres med «sunnmørsk» entreprenørskapskultur, forretningsteft og omstillingsevne.

Som en del av tiltakspakken for mer innovasjon er ordningen med innovasjonsstipend for ph.d.-kandidater foreslått videreført for perioden 2023-2026. Dette innebærer at stipendiater som kommer over en god idé gjennom sitt ph.d.-løp, får muligheten til å jobbe videre med idéen i seks måneder etter at de har levert avhandlingen, presiserer Kirsti Brekke som er rådgiver for innovasjon og nyskaping ved NTNU i Ålesund.

Et annet viktig tiltak er NTNU Discovery som gir ansatte og studenter mulighet til å ta sine prosjektideer videre gjennom tidligfase økonomisk støtte til ideer. NTNU, Helse Midt-Norge og Sparebank 1 SMN går sammen for å støtte en tidlig-utviklingen der ingen andre er villige til å gå inn. Dette gjelder kun prosjekter hvor det ikke er etablert bedrift enda.

NTNU Discovery støtter også studentinnovasjon, som for øvrig har enda flere støtteordninger gjennom NTNU og fylkesvise programmer. Kort vei og merverdi ved å være sammen med flere aktører på campus, er også en medvirkende grunn til at studentbedriftene fra NTNU i Ålesund oppnår så utrolig gode resultater i Ungt Entreprenørskap. 12 NM-titler og 12 EM deltagelser er oppnådd hos studentbedriftene våre siden ordningen startet i 2008. Vinneren av NM går videre til EM. Dette har resultert i 1 førsteplass, 2 andreplasser og 2 tredjeplasser i EM. Dette er høye tall som er med på å motivere de studentene som kommer etter.

En annen viktig del i innovasjonsarbeidet er samarbeidsavtalen mellom NTNU og NTNU Technology Transfer (TTO) som er vår egen TTO. Katrine Damgaard ble tilsatt som TTO-ansvarlig ved NTNU i Ålesund i august 2022. Motivasjonen hennes for å komme fra Danmark til denne stillingen var for å kunne slå seg ned i Ålesund. Miljøet ved Campus Ålesund var spennende, og når TTO-stillingen ved NTNU i Ålesund var et faktum, var det et enkelt valg.

Trioen som de to innovasjonsledere og TTO-representanten vil være et løft for innovasjonskulturen og et kraftsenter for å få fart på innovasjonsarbeidet. Vi forventer store resultater på kort og lang sikt.

Til tross for stor innovasjonsevne, og et kjent tett og sterkt samarbeid med næringslivet rundt Campus Ålesund, har antall kommersialiseringer fra NTNU i Ålesund vært i den nedre enden. Katrine opplyser at denne trenden har nå begynt å snu. Bare i løpet av de siste månedene har vi begynt å se en økning i antall registrerte ideer (DOFIer) fra forskerne i Ålesund. Ideer med god teknologioverføring, kan til syvende og sist ende opp som nye produkter og tjenester med stor nytte for samfunnet.

Siden det er etablert flere nye roller i Ålesund, så ser en nettopp at samarbeidet mellom disse, kan være en av forklaringene på en økning i registrerte antall forskningsideer med potensial for kommersialisering. NTNUs TTO har tidligere vært et fjernt konsept som ennå ikke har funnet sin fulle forankring på campus Ålesund. Etter oppstart av ny TTO i Ålesund samt oppstart av de to nye innovasjonslederne, så er alle brikkene på plass for å kunne skape et sterkt team som kan ta innovasjon og kommersialisering inn som en permanent og helt naturlig del av forskningsarbeidet.

31. oktober sto innovasjonsleder Anne Seth og TTOs Katrine Damgaard sammen på scenen i innovasjonssenteret Smia in det nye Sundebygget og presenterte dette samarbeidet der innovasjon, entreprenørskap og kommersialisering av forskningsideer var tema for den månedlige innovasjonsfrokosten. Her deltok forskere, instituttledere og andre ansatte som var nysgjerrige på betydningen av TTOs lokale forankring for campus, samt hvordan det nye tette samarbeidet mellom innovasjonslederne og TTO kan understøtte det allerede sterke arbeidet rundt innovasjon og entreprenørskap i Ålesund.

Først og fremst må alle mytene rundt TTO avlives. Mandatet, rollen, virkningen av forskningen og mulighetene som ligger i å bidra til samfunnsutvikling gjennom kommersialisering av kunnskapsbaserte teknologier. Det ser ut til å ha lyktes da vi ser en stor interesse for TTO og dets bidrag til et allerede sterkt gründermiljø. Det forventes enda flere registrerte ideer, og til slutt at disse gir enda flere nyttige samfunnsbidrag gjennom nye produkter og tjenester fra forskningen.

Kort oppsummert så betyr dette at Innovasjonslederne og TTO-rollen gir oss slagkraft og mulighet til å styrke det systematiske arbeidet med innovasjon, eksternt samarbeid og det å ta ide til marked. Gjennom disse ordningene så er det ikke bare et mål at vi skal kommersialisere, patentere og lisensiere, men vi skal enda tydeligere vise nytten og samfunnseffekten av vår forskning. Det er et stadig viktigere krav i alle prosjekter at vi skal vise hvordan vår forskning er til nytte for verden rundt oss. Det er et kjempestort potensial ved NTNU i Ålesund, vi har mange gode samarbeidspartnere, vi bygger kunnskap og utvikler samfunnet sammen. Det er viktig å ha forståelsen for at formålet med kommersialisering og Intellectual Property Rights er å sikre NTNUs innovasjonsbidrag til samfunnet.

Se også

https://www.ntnu.no/nyheter/innovasjon-styrker-regionen/