Ytring:

NTNU-tverrfagligheten mangler innhold

Ledelsen vil ha et kvalitetsløft. Middelet de bruker er tverrfaglighet.

Samling av campus skal fremme tverrfaglighet. Det vil gjøre Trondheim til en annen by, skriver Arne B. Johansen. Her ser vi Grensen, et område hvor NTNU ønsker å bygge.
Samling av campus skal fremme tverrfaglighet. Det vil gjøre Trondheim til en annen by, skriver Arne B. Johansen. Her ser vi Grensen, et område hvor NTNU ønsker å bygge.
Publisert

1. Et middel uten mål

Nok en gang mener vår ledelse at NTNU må gjøre en bedre jobb. Å ha noe å strekke seg etter er nødvendig, har man nok tenkt. Kanskje leser ledelsen også U.S. News & Worlds siste rangeringsliste over Verdens beste universiteter. Der ligger NTNU på tredjeplass blant norske universitet, og som nr. 281på listen.

Arne B. Johansen er professor emeritus ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Arne B. Johansen er professor emeritus ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Midlet som ledelsen har tenkt seg for å få til kvalitetsløftet er tverrfagliggjøring. Tverrfagligheten skal oppnås ved å flytte virksomhetene tett sammen på Gløshaugen. Det kalles Campus-prosjektet. Prosjektet kommer til å koste et ukjent antall milliarder og gjøre Trondheim til en annen by.

Desto større problem er det at saken ikke er gjennomtenkt, samtidig som bevilgningene er kommet, eller er lovet, og gravemaskinene for lengst er i gang. Ettersom det derfor er umulig å snu, står utfordringene i kø: Hvordan skal man redde et så dårlig forberedt prosjekt?

Hovedsvaret er at prosjektet ikke kan reddes: Dette prosjektet tilhører en type som nettopp er karakterisert av at prosjektene ikke kan reddes, selv når det blir tydelig at de ikke burde vært satt i gang. Norge har hatt flere slike prosjekt etter andre verdenskrig, og de har formet det Norge vi lever i nå.

Hva ble f.eks. følgene av den hesblesende vasskraftutbyggingen som Einar Gerhardsen og Haakon Lie råkjørte i gang etter krigen, og som raserte så mye, eller av universitetsutbyggingen på Dragvoll? Det er en mager trøst at de ansvarlige for disse prosjektene for lengst har gått i land. Når går de Campus-ansvarlige i land?

Men kanskje kan man få ut noen nyttige biprodukt av Campus. At de blir absurd kostbare, må man bare leve med, ettersom man tross alt får rakt noen kastanjer ut av ilden. Gjorde man ikke det, ville også de gå opp i røyk.

2. Avklaring

Det kan spares noen kroner ved at køen av utfordringer deles opp og blir klarere. Oppdelingen har mange tema-overskrifter som jeg bare så vidt nafser borti her, før jeg plukker ut ett: Det åpenbart første Campus-temaet er at NTNU-tverrfagligheten mangler innhold:

Det virker som ledelsen tenker at tverrfaglighet er et universalredskap som smies sammen på mystisk vis i Campus, og derfor ikke behøver å spesialutformes til hver utfordring som NTNU kommer til å møte.

Men slik kan det ikke være ettersom det nødvendigvis forholder seg motsatt: En snekker skaffer seg ikke først et redskap, som til og med har en ukjent utforming, og så undersøker om det finnes hus eller noen ukjente møbler som dette forhåpede redskapet kan brukes til å lage. Snekkeren ville øyeblikkelig mistet jobben dersom hun gjorde bare fjerdeparten av disse dumhetene. NTNU-ledelsen går i stedet styrket ut av redskapsanskaffelsen; også de uten at de har nevnt med et ord hvordan redskapet skal utformes:

Skal et fag i Campus vike bort fra sin forskningsfront for å bli nyttig for et annet fag, som også viker bort fra sin forskningsfront? Man tenker seg kanskje at begge skal kjempe videre ved hver sin forskningsfront, og at de på grunn av den fysiske nærheten oppdager at de begge kjemper ved samme front. Men da er de separate fag og ikke tverrfag. Ingen dyktig forsker forlater sin forskningsfront for å gå i en annens tjeneste! Det er forresten merkelig at nettet ikke brukes til å fjerne eventuelle ulemper ved fysisk avstand.

Dersom ledelsen vår ikke kan lage en god fortelling om forskjellen mellom snekkeren og NTNU, er derfor første jobb å definere hvilke utfordringer NTNU venter å bli møtt av rett framfor nesen. Først deretter kan ledelsen starte med å tenke ut hvordan utfordringene kan møtes. Og det er altså ingen grunn til å tro at de umåtelig kostbare «løsninger» vil oppstå lettere innenfor enn utenfor Campus. Dette vet vi godt ettersom det foreligger et overveldende erfaringsmateriale. Har ikke NTNU-ledelsen studert det?

3. Refleksjoner

Men det er mye annet å reflektere over. Jeg er bare nødt til å unne meg litt: Hvorfor ble Gjøvik og Ålesund innlemmet NTNU når de åpenbart ikke ligger i den fjerneste nærhet av Gløshaugen. Skal de flyttes dit? Kunne ikke også Dragvoll og Rosenborg bestått på sine plasser?

Naturligvis vil det komme et mylder av hendinger etter hvert som så mye samles på og nær Gløshaugen. Hvordan kan man, i alt dette, bli i stand til å skille ut tverrfagligheten fra alt det andre som inntreffer, som f.eks. økt trivsel: Den oppstår regelmessig når mange mennesker samles på liten plass, som f.eks. på torget 17. mai. Særlig håpløs ser utskillingen ut når tverrfaglighet ikke har noen egenskaper.

4. Et vellykket prosjekt

Professor Gudmund Sundby (1878-1973) utviklet Verdens beste vasskraftturbin til Solbergfoss kraftverk i Nedre Glomma ved å prøve ut ulike skovlformer i sitt ny-konstruerte vasskraftlaboratorium på Gløshaugen.

Tegningene til laboratoriet var hans klare forestillinger om hvordan en vannstrøm fanges og bremses når den møter flater med ulik kurvatur. Han måtte skjøte i hop kunnskap fra mange fagområder slik at skovlene kunne passe til hans mistanker om at den neste skovltypen var bedre enn den han sist prøvde.

Om Sundbys skovlarbeid ble fortsatt vet jeg ikke. Men jeg har forstått at utprøving drives på Gløshaugen også nå; kanskje for å finne fram til turbiner som holder konstant turtall også ved skiftende vannmengder? I dag er det visst et problem i norske vasskraftverk at turbinene enten står stille eller går for fullt. Kanskje må det tverrvitenskap av Sundby-typen til for å løse problemet? Nå sender vi bare mer og mer av vår grønne kraft ut av landet, enten gjennom kabler eller som aluminiumblokker.

5. Framtidsprosjekt

Forutsatt at NTNU klarer å analysere fram årsaken(e) til at den uavklarte og veldefinerte tverrfagligheten skal innfinne seg, har jeg forslag til et prosjekt der nettopp tverrfagligheten får folde ut sin fulle kraft: Hvordan kan man gjenopprette og bevare bygdebosetningen i Norge?

Det finnes knapt noen norsk bygd nå som ikke går ned i folketall, særlig i de yngre aldersgrupper. I noen grad kommer det inn folk utenfra, men gjerne uten kunnskap eller holdninger til å føre videre bygdas bærekraftige bruksmåter. Min hjembygd er nesten tømt for ungdom: Offentlige grunnskoler i grendene er nedlagt så antallet er redusert fra 13 i min oppvekst til 2 nå. De velbygde grunnskolene, som kostet så mye i 1930-årene, er solgt billig til privatboliger, og de få gjenværende barna i utkantene busses til de 2 sentralskolene.

Slik kan det ikke fortsette dersom Norge skal ha en utbredt bosetning og bli godt brukt. Bygda kan ikke leve av keramikk-verksteder, slalombakker, dyre hytter og hundekenneler, men trenger den jord- og utmarkskunnskap som ungdommen tok med seg og glemte da de flyttet inn til Oslo og andre byer.

Det er vel derfor at bærplukking og annet manuelt arbeid nå må gjøres av billig utenlandsk arbeidskraft som flys inn, mens norsk ungdom går arbeidsledige med NAV-støtte? Gjennom utallige dager plukket vi i hele oppveksten, og ble ikke skadet av det.

Noe godt for Norge gjør man helt enkelt ved å føre sammen og samkjøre et knippe av fag fra Vitenskapsmuseet, Dragvoll, Gløshaugen og Regionsykehuset og ta fatt. Større historisk innsats kan ikke NTNU gjøre enn å gi Norge denne gull-gaven av innsikt.

Det hjelper absolutt ikke å etablere boliger, veger og bussruter først og så håpe at bygdene livner til igjen. Det viktigste og vanskeligste er trolig å gjenopplive de holdninger som gjorde bygda til det beste sted å tilbringe livet.

Finland har noe, men naturligvis ikke alt, å lære oss. De har ingen vasskraft, ingen olje, ingen kontinentalsokkel, ingen kaledonsk fjellkjedefold med høyfjell, og ikke Europas fineste og lengste Atlanterhavskyst. Tvert imot hadde Finland etter siste krig enorme krigsskader, stort antall falne og kolossal krigserstatning. Hva har de gjort for å bli ledende i Norden, mens Norge har blitt Europas utmark?

6. Hvorfor så komplisert?

Dersom bildet av problemet som skal løses er så skarpt at løsningen kan vokse til realitet, er det ikke komplisert. Men det er fortsatt et stykke igjen: NTNUs rektor fortalte nettopp hvor glad hun er fordi NTNU for andre gang er tildelt Utdanningskvalitetsprisen. De to andre tildelingene hittil er gått til Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen på Vestlandet.

Tildelingsreglene, som for øvrig er utarbeidet av Mainstream AS, er omtrent som man kunne vente, nemlig for tverrfaglig samarbeids- og endringskompetanse for en bærekraftig utvikling. Men de 4 utdelingene har bare premiert tiltak som på god måte viser hvordan kunnskap kan brukes praktisk. Skulle ikke tverrvitenskap være noe mer enn slik gammel og god praksistrening da Rektor?

7. Sammenfatning

Først utfordring, så redskap!

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS