Medvirkning ved NTNU:

Blir ansatte hørt? Nå sendes rapport om dette ut på høring

- Det er ikke alltid du kan følge rådene, men de blir jo ikke lagt i en skuff! Om du ikke vil høre på hva folk sier, bør du ikke sende saker ut på høring.

Anne Borg vil gjerne høre hva ansatte synes om egne muligheter til å bli hørt. Nå går Fafo-rapporten om medvirkning ved NTNU ut i organisasjonen slik at folk kan få si hva man synes.
Anne Borg vil gjerne høre hva ansatte synes om egne muligheter til å bli hørt. Nå går Fafo-rapporten om medvirkning ved NTNU ut i organisasjonen slik at folk kan få si hva man synes.
Publisert Sist oppdatert

Hører ledere ved NTNU på sine ansatte? Når hører de, hva hører de på? Ikke minst: Hører de etter?

Medbestemmelse og medvirkning er to begreper som har hengt med i årevis når beslutningsprosesser beskrives og problematiseres, i Universitetsavisa og andre steder. Det første handler om å være med og bestemme. Det andre om å bli hørt, men ikke nødvendigvis få gjennomslag.

Hvordan står det til med medvirkning ved NTNU? Dette ville styret ved universitetet ha utredet, etter forslag fra styremedlem Tim Torvatn. Oppdraget gikk til Forskningsstiftelsen Fafo. Nå foreligger resultatet. Det skal straks ut på høring.

På medvirkning.

LES OGSÅ: Mindre demokrati, mer medvirkning

Men kommer hun til å høre etter, NTNU-rektor Anne Borg, spør UA.

Det er da hun svarer at om man ikke vil høre på, gir det ingen mening å sende noe ut på høring.

Bærebjelken

Viktige punkter i rapporten er referert i faktaboksene. I bunn handler det om ansattes opplevelse av å bli hørt i saker som oppleves som viktige. Der er mye bra: Ansatte opplever selvbestemmelse i eget arbeid, samt i å bli involvert når viktige beslutninger skal tas.

Rapporten kan lastes ned her.

Samtidig peker rapporten på at det hersker to prinsipielt ulike tradisjoner for medvirkning her – den profesjonelle og den kollegiale. Den første viser til «linja» - den andre til det akademikere alltid har foretrukket: fortelle til kolleger og ledere hva man mener om saker og ting. Det kan være en utfordring å få de to praksisene til å leve noenlunde harmonisk sammen.

Her kommenterer Borg at i en akademisk institusjon er den kollegiale kulturen «en bærebjelke.» Om en professor eller amanuensis mener sterkt om en sak, banker man på døra til faggruppeleder eller instituttleder, og synes man ikke man blir tilstrekkelig hørt der, kan man gå til dekanen.

LES OGSÅ: - Hjelper ikke med medvirkning om man ikke har medbestemmelse

Ikke ett svar alene

NTNU-rektoren er oppmerksom på disse ulike perspektivene.

 - Jeg går inn i dette med et åpent sinn. Nå ønsker jeg meg gode og grundige diskusjoner i fagmiljøene. Kjenner man seg igjen i de beskrivelsene som Fafo-rapporten gir? Jeg har merket meg at rapporten beskriver en god kultur for medvirkning ved NTNU. Hvordan kan den bli bedre?

Borg ser for seg at svarene vil variere. Det er ikke slik at «one size fits all», det fins små og store institutter, og ulike akademiske tradisjoner.

- Men noen sammenhenger peker rapporten på: For eksempel at ved de instituttene som har ordning med instituttstyre, opplever de ansatte mindre kunnskap om deltakelse i beslutningsprosessene?

- Samtidig viser undersøkelsen at ved institutter som praktiserer utvidet ledermøte har man god kunnskap om beslutninger som tas, samt deltakelse i dem, kommenterer hun.

LES OGSÅ: Torvatn slakter notat om medvirkning

Men å gå fra dette funnet til å si at ordningen med instituttstyre er udemokratisk, vil hun ikke være med på.

- Jeg ønsker å gå inn i materien på slike områder, for å se nøye på hva det er man faktisk gjør.

LES OGSÅ: Institutter ønsker ikke styrer

Det er her rektoren ønsker å høre på hva folk der ute tenker og mener.

Kan det bli for mye?

- Men det kan vel bli for mye medvirkning også? Et sted i rapporten vises det til ansattes frustrasjoner med veldig mange høringer med korte tidsfrister. Det er det gamle uttrykket «Drep meg Herre konge, men ikkje med graut» – folk skal ha tid til å forske og undervise?

- Ja. Det er viktig at ansatte inviteres til medvirkning på de viktige og relevante sakene. Ikke minst her ønsker og håper jeg at denne høringsrunden vi nå åpner skal gi noen svar som er anvendelige for oss.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Medvirkning i koronaens tid

Anne Borg overtok som rektor ved NTNU noen måneder før Covid 19 var over oss, og landet ble stengt ned. Nå trues samfunnet av en ny nedstengning. Det som uansett er klart, er at ansatte er henvist til å tilbringe mye av sin arbeidstid for seg selv.

- Arve Hjelseth kommenterte nylig hvor mye han savner konferansene, hvor man snakker sammen, tar seg en øl i baren eller prater over lunsjbordet om alt mulig som handler om fag. Fysiske arenaer for samvirke er for det meste innstilt. Hvordan skal man få til medvirkning i et slikt akademisk miljø?

- Det er dette vi alle savner, mulighet til å snakke sammen. Digital flater kan ikke erstatte fysiske møter. Ja, jeg ser helt klart at dette byr på utfordringer ikke minst når det handler om å skape arenaer for medvirkning. Men det foregår mye kreativt også på dette feltet rundt om på universitetet. Også her forventer jeg å lese interessante betraktninger når folk har lest Fafo-rapporten, sier Anne Borg.

LES OGSÅ: - For de ansatte er det medvirkning i hverdagen som betyr noe

Powered by Labrador CMS