Lærerutdanningen flytter inn i nytt bygg med 20 cellekontorer

- Det var den tidligere HiST-ledelsen som insisterte på at det nye lærerbygget skal ha flermannskontor og som benyttet sin styringsrett for å få til det. Det er uvant ved et universitet at man ikke skal høre på ansatte og på forskning, sier førstelektor Annepetra Røkke Jenssen.

Først sjokk, så galgenhumor

Jenssen er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og snart på flyttefot fra Rotvoll til det nye lærerbygget på Kalvskinnet. I januar neste år flytter 215 årsverk fra Institutt for lærerutdanning på Rotvoll til byen. I tillegg skal også Matematikksenteret med 27 ansatte inn i nye lokaler. 

I det nye lærerbygget er det altså 20 cellekontor. Totalt i denne første flyttesjauen er det 32 enekontor tilgjengelig, spredt over flere bygg.

Ett år senere kommer resten av instituttet flyttende fra Moholt. Når hele Institutt for lærerutdanning er samlet i lærerkvartalet på Kalvskinnet i 2019, vil det være 130 cellekontor disponibelt for de 330 årsverkene.

- Da vi for flere år siden fikk vite at vi ikke får sitte på eget kontor, kom det som et sjokk på oss. Få ønsker åpent landskap, men nå har vi vent oss til at det blir sånn. Hos oss er det mye galgenhumor rundt dette, sier dosent Harald Morten Iversen ved norskseksjonen.

Vi er på kontoret til Iversen, der bokhyller dekker den ene veggen. Han har allerede ryddet unna halvparten av boksamlinga.

- Vi skal kaste bøker i svære kontainere fordi vi får ikke plass til bøkene på de nye kontorene våre. Det er på grensa til det uetiske, særlig at vi må kaste de nyere bøkene, sier han.

LES OGSÅ: Ansatte i Teknologibygget sitter i åpent landskap

LES OGSÅ: Ingen cellekontor tegnet inn i det nye helsebygget

Bekymret for studentkontakten

I det nye lærerbygget vil det være 5 åpne kontorlandskap med plass til maksimum 10 personer og et par kontorløsninger med plass til 8-10 personer. I tillegg er det en rekke firemannskontor.

Annepetra Røkke Jenssen er bekymret for hva firemannskontorene vil bety for faglærernes kontakt med studentene.

- Vi har tradisjon for å være tilgjengelig, studentene kan stikke innom hvis det er noe de lurer på. Nå må vi ha stengte dører inn til hele kontorlandskapet. Jeg jobber på kroppsøving og studentene kommer rennende hele tida, noe som løser problemer på et tidlig tidspunkt, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Harald Morten Iversen ønsker ikke å bli oppfattet som en gammel mann som er negativ til forandring. Mange ser fram til å flytte inn til byen, og selv er han nysgjerrig på hvordan det blir å samle hele instituttet på Kalvskinnet. Dessuten er mange vant til å sitte på toroms på Rotvoll.

- Men det som var det store i 1992 da jeg begynte på lærerutdanningen, var at nå fikk jeg eget kontor. Som lærer i videregående satt vi over 30 ansatte i båser på lærerværelset. Og da få låse seg inn på sitt eget kontor, det var fantastisk, forteller han.

Nå ser Iversen for seg at han må ha hjemmekontor når han skal konsentrere seg om å skrive. Det vil være umulig på et firemannskontor, mener han.

LES OGSÅ: Statsbygg vil ha åpent landskap for 5000 ansatte

LES OGSÅ Lundheims ytring: Eg tenkjer, altså bur eg

- Arealene finnes

- Det er litt som Morgan Kane, du vil ha ryggen fri når du jobber framfor å sitte i åpent landskap og bli overvåket. Et best mulig universitet burde være målsettingen, og arealene finnes på Kalvskinnet om vi får bruke dem, sier Annepetra Røkke Jenssen.

Hun er også bekymret over hvordan det skal bli når studentene tar kontakt og har noe alvorlig på hjertet. Da skal de sette seg inn i et glassbur og er synlige for andre.

- Jeg har ikke lyst til å annonsere hvem som kommer innom og snakker med meg. Studenter tar kontakt om ting som er veldig personlig. Da er det ikke artig å sitte i et glassbur og bli trøstet, sier hun.

Iversen legger til:

- Jeg har undret meg over denne prosessen i mange år. Folk har vært deppa, fortvilt og forbannet. Likevel durer man på. Det forundrer meg, sier han.

LES OGSÅ: Forskere i Malmø flykter ut av flexikontorene

LES OGSÅ: Bengt jobber heller hjemmefra

LES OGSÅ: Malmø-ledelsen gjør retrett om clean desk

- En slitsom prosess

Instituttleder Torberg Falch er også spent på hvordan det blir når ansatte og studenter i januar flytter til det nye lærerbygget, med bare 20 cellekontor og med firemannskontor som hovedregel.

- Det er for lite cellekontor i forhold til aktiviteten. Vi har to hovedbekymringer: Hvordan skape ro i arbeidssituasjonen og hvordan få plass til bøker og annet nødvendig materiale som folk er avhengig av, sier han til UA.

Det er vel ett år siden det ble bestemt at hele lærerutdanningen skal samles på Kalvskinnet.

- Det har vært en slitsom prosess. Mye har vært uklart siden det skal være utflytting og innflytting på Gløshaugen, i tillegg til at kontorlokalene ikke er tilpasset de ansattes behov. Men vi ser at fasilitetene for studentene blir veldig gode. De nye lokalene blir mye mer moderne og hensiktsmessig for undervisningsformål enn det vi er vant til, sier Falch.

Om vel ett år inntrer fase 2 av flytteprosessen når resten av instituttet kommer flyttende fra Moholt. Institutt for lærerutdanning har lenge jobbet for å få flere cellekontor i andre bygg for å kompensere for at det er så få slike kontor i lærerbygget. De har også hatt et ønske om kun å bruke laboratoriefasilitetene og undervisningslokalene i Akrinn siden bygget ellers er basert på åpent kontorlandskap. Forslag om å bygge om kontorlandskapene til enekontor har ikke fått gjennomslag.

Venter på vedtak fra Rektor

I midten av november skal Rektor ta stilling til et forslag fra styringsgruppa for samlokaliseringsprosjektet. Forslaget til vedtak går ut på at ILU kan benytte 1.-4. etasje i Gunnerus gate 1. Der er det i dag 55 cellekontor. Ved ombygging ender de opp med totalt 100 cellekontor i dette bygget. Da blir det heller ingen større bruk av kontorareal i Akrinn.

Hvis dette blir vedtatt, vil under 40 prosent av de ansatte ved instituttet ha enekontor når flyttinga til lærerkvartalet er fullbrakt.

- Ønsket vårt for neste fase fra årsskiftet 2018/19 er imøtekommet når det gjelder enekontor. Det gjenstår fremdeles å arbeide med langsiktige gode løsninger for spesialrom til undervisning og forskning, opplyser Torberg Falch.

Når de ansatte fra Moholt kommer flyttende etter i 2019, blir det på ny omrokkering. Det overordnede ønsket er at fagmiljøene kan være samlet. Da må det legges en ny kabal, der noen kanskje må godta å sitte i åpent landskap for å sikre at seksjonene sitter i nærheten av hverandre – eller at noen ikke kan sitte sammen med fagmiljøet hvis de skal ha enekontor.

LES OGSÅ: Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen

Ber KD om høyere arealnorm

Rektor Gunnar Bovim varslet i forrige uke at campusprosjektet nå jobber for å få til en arealnorm som er høyere for vitenskapelig ansatte enn andre ansattgrupper i staten i forbindelse med de nye byggene som skal føres opp på campus. Dette vil han ta opp med Kunnskapsdepartementet i et møte i slutten av november.

– Vi argumenterer for at spesielt vitenskapelig ansatte har arealbehov som er annerledes enn andre statlige ansatte. Denne gruppen har et arealbehov knyttet til forskning, veiledning og litteratursøk som andre grupper ansatte ikke nødvendigvis har så mye av. Derfor mener vi at det er fornuftig av staten å legge inn en høyere arealnorm enn det man naturlig ville gjøre om man bare talte opp vitenskapelig ansatte, sa Bovim til Innsida.

UA spør til slutt instituttleder Torberg Falch om han tror dette vil føre til at ansatte som flytter nå vil få en lavere arealnorm enn dem som flytter inn i nye lokaler i framtida?

- Jeg forventer at NTNU legger samme arealnorm til grunn for hele universitetet. Slike arealnormer er totaltall som inkluderer sosiale soner, møterom, ganger og stillerom. I det nye bygget vi flytter inn i nå, er det lagt mye vekt på andre typer lokaler enn cellekontor. Det er bra i seg selv, men vi stiller spørsmål om fordelingen kunne vært bedre. Konsekvensen blir at mange vil slite med å ha god tilgang til arbeidsverktøyene sine, sier han.