NTNU-Campus, - et utdatert kompromiss eller et forbilde for framtiden? Kursen kan ennå justeres.

Norge har vedtatt ambisiøse klimamål mot 2030 og 2050. Offentlige virksomheter og spesielt NTNU som teknisk- naturvitenskaplig universitet med mottoet «Kunnskap for en bedre verden», bør har spesielle forpliktelser til ikke bare å forholde seg til disse målene, men også lede an med eksempler til etterfølgelse.

Dessverre viser en rekke pågående større offentlige byggeprosjekter at vi er langt unna en virkelighet hvor klima og miljø prioriteres i planlegging og gjennomføring av prosjektene. Med den retningen NTNUs campusprosjekt har tatt i siste halvårs planlegging etter vedtatt budsjettreduksjon, så er prosjektet per i dag et slående eksempel på hvordan ikke ta klimautfordringen på alvor og i stedet planlegge for bygging direkte i strid med vedtatte mål. Prosjektets miljøambisjoner har blitt dramatisk nedskalert og forholder seg nå med få unntak kun til forskriftsmessige minstekrav som betyr nybygging med den laveste standard som er tillatt.

Det er verd å minne om at NTNU Trondheim med sine tre hovedcampuser i Midtbyen, på Gløshaugen og på Dragvoll, ikke har noe stort akutt arealbehov. Det meste av nåværende uro og usikkerhet rundt NTNUs campusutvikling kan spores til det at NTNU-ledelsen uansett endrede forutsetninger fastholder at aktiviteten på Dragvoll må flyttes til Gløshaugen. I tillegg til kritikk angående bærekraft og da klimagassutslipp spesielt, så er det etter budsjettkuttet og planlagte prosjektendringer stilt store spørsmålstegn ved kvalitet på undervisningsarealer og arbeidsplasser og ved økonomisk risiko knyttet til situasjonen med ekstremt uforutsigbare byggekostnader. Vi går i dette korte innlegget ikke inn på alle merkverdighetene i NTNUs campusplanlegging, men vil nevne to som er åpenbare. Det ene er at NTNU med sitt samfunnsansvar planlegger sin framtid uten å inkludere realistiske utredninger og planer om framtidig bruk av 70 000 m2 universitetsbygg på Dragvoll. Det andre er at det ennå ikke foreligger helhetlige etterrettelige og fritt tilgjengelige klimagassregnskap for campusprosjektets alternative utviklingsmuligheter.

Med dette som bakgrunn har vi utfra campusprosjektets arealtall og med anerkjente metoder satt opp klimagassregnskap for noen alternativer. Figuren viser et utdrag av analysene, nærmere bestemt akkumulerte utslipp fra foreliggende prosjektplan i oransje og to alternativer med vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende campus i blått og gult. Ikke overraskende viser analysene at den foreliggende prosjektplanen med nybygg på Gløshaugen etter Tek-2017 standard og nedleggelse av Dragvoll er det dårligste alternativet på både kort og lang sikt. Med andre ord bryter foreliggende plan for Campus-prosjektet helt med ambisjonen om reduksjon av klimagasser og går i stedet motsatt vei; foreliggende plan vil gi vesentlig økning av NTNUs akkumulerte klimagassutslipp i både et 2030- og et 2050-perspektiv.

For å oppnå nødvendige endringer i retning av reduserte klimagassutslipp, er det avgjørende at store offentlige prosjekter forholder seg til vedtatte klimamål. Dette forutsetter at prosjektplaner inkluderer reelle og verifiserbare miljøregnskap som på etterrettelig vis sammenlikner nybygg med utvikling av eksisterende bygningsmasse. Vi avslutter med å minne om hva som nå bør være problemstillingen for NTNU campus, og hva vi mener burde være noen opplagte prinsipper for videre planlegging og beslutninger både innen NTNU og for politikere og fagetater lokalt og nasjonalt.

Problemstilling for NTNU-campus pr. juni 2023:

Ut ifra det vi nå vet om miljøeffekter og meget uforutsigbare byggekostnader: Hva er beste campus NTNU kan oppnå innenfor nåværende budsjettramme?

Muligheter, - prinsipper for hvordan nå best gå videre med NTNU campus-prosjektet:

· Dragvoll må inkluderes i prosjektplanene, - som universitet i nærmeste ti-år, muligens til annen bruk eller i kombinasjon med annen bruk på lengre sikt, fordi:

- det reduserer utslipp på både kort og lang sikt (på mange måter, inkludert at akutt arealbehov for nybygg reduseres slik at NTNU kan bygge nytt i mindre omfang, men med mye høyere miljøstandard enn i foreliggende plan)

- det vesentlig reduserer økonomisk usikkerhet (fordi omfang og hastighet på nybygg og vesentlige ombygginger på Gløshaugen kontinuerlig kan tilpasses framtidig kostnadsnivå, noe som også kan sikre at det som bygges av nybygg blir av høy kvalitet)

- det sikrer god kapasitet på læringsarealer både på kort og lang sikt uansett hvilke varianter man for øvrig velger (til forskjell fra hva som er tilfellet for planer uten Dragvoll)

· Nye bygninger må bygges med fokus på høykvalitets undervisningsarealer og arbeidsplasser og på reduksjon av klimagassutslipp både i et 2030-perspektiv og på lang sikt.

· Alle oppgraderinger og endringer med eksisterende NTNU-bygningsmasse både på Gløshaugen og ellers må gjøres med gjennomtenkte og høye miljøambisjoner.