Ytring

Campussamling som kommunal tvang og strategisk uvitenhet

Trondheim kommune tvang i sin tid NTNUs styre til å vedta sammenslåing av de to campusene ved å nekte NTNU å videreutvikle Dragvoll.

- NTNUs ledelse under Gunnar Bovim gjorde det kunststykket å få tvang til å framstå som frivillighet ved å bringe til torgs strategisk uvitenhet om bygningsmessige effekter på tverrfaglighet, skriver Knut H. Sørensen i dette innlegget.
Publisert

Ola Borten Moe har tvunget igjennom en halvering av budsjettet for campus trangt på Gløshaugen. Verken campusprosjektet eller NTNUs ledelse synes å være særlig bekymret for dette, men NTNUs ledelse har lenge vært i hurramodus og uten noen form for åpenhet om eller vilje til å diskutere samlingen på Gløshaugen. Ikke på noe tidspunkt har rektoratet kommentert kritiske merknader. I stedet gjentas hurraropene som om campussamling er av avgjørende betydning for enhver pris. Diskusjon er åpenbart uønsket, uten at ledelsen våger å si det rett ut. Det som rår er feighet og strategisk uvitenhet.

Noen forsøker like vel. Arne B. Johansen har gode kritiske merknader, samtidig som han noterer seg at slike innspill egentlig er nytteløse. Daniel Johansen og Steffen Wellinger forklarer de uheldige klimakonsekvensene av campusprosjektet, mens styremedlem Aksel Tjora redegjør godt for hvorfor han har endret mening om dette prosjektet. Referatet fra siste styremøtet viser stor tvil om prosjektet. Problemet med alle disse innleggene er at de later som om campusprosjektet er NTNUs valg.

Det samme er tilfellet med politikerne i Trondheim. De later som om de ikke har noe ansvar for campusprosjektet, slik at de bare kan gjøre gjennomføringen så vanskelig som mulig. De satser på strategisk uvitenhet, slik at de kan framstå som miljøvennlige uten tanke på all sementen som trengs til campusprosjektet. Venstre og MDG framstår som typiske representanter for denne strategiske uvitenheten, uten interesse for det politiske grunnlaget for campusprosjektet. Arbeiderpartiet vet nok, men har ingen interesse i å dele kunnskap.

Trondheim kommune tvang i sin tid NTNUs styre til å vedta sammenslåing av de to campusene ved å nekte NTNU å videreutvikle Dragvoll. NTNUs ledelse under Gunnar Bovim gjorde det kunststykket å få tvang til å framstå som frivillighet ved å bringe til torgs strategisk uvitenhet om bygningsmessige effekter på tverrfaglighet. Det forhindrer neppe tvang i nye runder.

Det vil selvsagt blir interessant om NTNUs styre vedtar å avslutte campusprosjektet. Vil Trondheim kommune fortsatt stå i veien for videreutvikling av Dragvoll? Campusprosjektet har vært en ørkenvandring for NTNU. Foreløpig har den vart i drøyt 15 år, mens Moses med følgere brukte 40. Kanskje NTNU vil overgå Moses? Fortsettelse følger.