Finnes det virkelig ikke «farge» i norsk høyere utdanning og arbeidsliv?

Nakakaawa-Jjunju er tilsatt ved Institutt for geografi, NTNU, de øvrige ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Worldviews, NTNU.

I forbindelsen med at fristen til å søke opptak til høyere utdanning nærmer seg, har NTNU en kampanje på «gata» på Dragvoll, hvor Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Det humanistiske fakultet underviser i sine respektive disipliner. Den består av 24 plakater av unge, ferdigutdannede mennesker som har lyktes i kampen om spennende, samfunnsrelevante og prestisjefylte jobber. Målet med kampanjen antas å være at man ønsker å vise de utallige karrieremulighetene som ligger foran deg, om du har en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk mastergrad fra NTNU i bagasjen.

Vi i forskergruppen Worldviews reagerer på denne kampanjen som nåværende og fremtidige studenter eksponeres for i disse dager. Samtlige uteksaminerte studenter som er portrettert på plakatene representerer et blenda-hvitt utvalg. Kampanjen gir ikke et bilde av den faktiske befolkningssammensetningen som finnes i Norge i dag, verken i høyere utdanning eller i arbeidslivet. På de flotte plakatene ser vi kun hvite studenter som etter en vellykket uteksaminering sitter i interessante og innflytelsesrike stillinger.

Denne kronikken har ikke som mål å kritisere intensjonene bak plakatene for Fagvalgsdagen ved NTNU. Vi ønsker likevel å uttrykke vår overraskelse over kampanjen og dens mangel på representasjon av mangfold, etter alle debatter som har rast både i media og i akademia de senere år om viktigheten av å være synlig og bli hørt for å føle tilhørighet.

For studenter med minoritetsbakgrunn er dette nok en påminnelse om at de ikke hører hjemme i akademia eller i arbeidsmarkedet for høyt utdannende. Som en av våre masterstudenter med flyktningbakgrunn uttrykte etter å ha sett kampanjen i en undervisningspause: «Det er ikke plass til meg her». Mangelen på representasjon kan medføre til at potensielle studenter mister motivasjon til å søke opptak til høyere utdanning, eller søke seg videre til et masterprogram. Ved at kun hvite og sannsynligvis norske studenter portretteres, sender NTNU sterke signaler om hvem som klarer å gjennomføre en mastergrad og hvem som er ettertraktet i arbeidslivet etterpå. De reproduserer gamle sannheter og bekrefter majoritetsbefolkningens posisjon som privilegerte i samfunnet.

Heldigvis er Dragvoll en campus preget av mangfold, både blant studenter og ansatte. Bare på vårt institutt har vi en studentsammensetning bestående av første- og andregenerasjons innvandrere, flyktninger, utvekslingsstudenter, og internasjonale studenter. Samtidig har vi et sterkt ønske om et enda mer representativt mangfold blant studenter og ansatte, fordi det vil styrke fremtidens undervisning, forskning og arbeidsliv. For å lykkes i dette, trenger vi drahjelp – ikke bare til å vise at studenter med alle slags bakgrunner og hudfarger er velkomne ved NTNU, men også at deres kompetanse er ønsket i innflytelsesrike posisjoner i samfunnet for øvrig.

NTNU sitt motto er «Kunnskap for en bedre verden». NTNU har nylig opprettet en rådgiverstilling for mangfold og inkludering i akademia, og en arbeidsgruppe har jobbet fram en handlingsplan for likestilling og mangfold ved NTNU (2023-2025). Det skjer spennende ting på denne fronten, og vi er positive til utviklingen som skjer. I handlingsplanen står det: NTNU som et mangfoldig universitet skal skape inkludering og tilhørighet for alle. Både ansatte og studenter har et ansvar for å skape trivsel og inkludering i sin hverdag ved universitetet (s. 3). Gitt den økende bruken av visuelle virkemidler, er det på tide å ta det gamle ordtaket på alvor igjen: Et bilde sier mer enn tusen ord. Bilder kan også bryte ned gamle stereotyper gjennom større representasjon, slik at alle studenter kan føle seg inkludert og anerkjent. Ikke bare som et tillegg for å kunne krysse av i de riktige boksene ved stillingsutlysninger, men som genuin tilhørighet.

Forrige uke ble det lansert en verktøykasse for mangfold og inkludering i akademia. En av tiltakene i verktøykassa er: «NTNU skal synleggjere og inkludere mangfald i kommunikasjon og informasjon gjennom bevisst bruk av språk og symbol» (s. 3). Denne kampanjen er en ypperlig mulighet til nettopp å synliggjøre mangfoldet hos studenter og arbeidstakere. Hvorfor benytter ikke NTNU denne anledningen til å vise det faktiske mangfoldet som finnes blant studentene og ute i samfunnet?