Velferdstinget mener NTNU dytter millionkostnader over på studentene

Hvert år har Sit tomme boliger som skal stå til disposisjon for utvekslingsstudenter ved NTNU. Før 2020 kostet det NTNU ingenting, nå betaler de gjennom en midlertidig ordning halvparten.

Når Sit blir stående igjen med regninga, er det også studentene som blir stående med regninga, sier nestleder og leder i Velferdstinget, Svein-Erik Olsen og Ellinor Lindström.
Publisert

- Vi mener det er helt på plass at de tar regninga når de bestiller disse boligene fra Sit, sier leder for Velferdstinget, Ellinor Lindström.

Hvert år settes noen av Sits boliger til side for at studenter som reiser på utveksling til Trondheim, skal ha tilbud om en studentbolig. Nesten alle disse studentene kommer fra NTNU som også ønsker at boligene settes til side.

Ofte ender flere av disse boligene opp med å stå tomme, blant annet fordi mange bare er på opphold i et semester. Per i dag er det Sit som selv må ta regninga for disse boligene. Velferdstinget sier dette er noe de er svært kritiske til, ettersom det betyr at det i praksis er studentene selv som må ta regninga for å subsidiere NTNUs utvekslingsbehov.

- Vi har en politikk på at innvekslende studenter skal ha mulighet til å få bolig. Likevel er det viktig at det ikke er de som fyller boligene, studentene, som ender opp med å ta regninga, forteller nestleder i Velferdstinget, Svein-Erik Olsen.

- Om høsten er det som regel ganske enkelt å fylle alle boligene, også de som er satt av til utvekslingsstudenter. Problemet er at veldig mange reiser etter et semester og ettersom det er ganske få som flytter eller bytter bolig i vårsemesteret ender det opp med at veldig mange boliger står tomme, fortsetter Velferdstings-lederen Lindström.

Hun sier at ettersom mindre penger for Sit betyr dyrere leiligheter for andre studenter og mindre penger til velferdsgoder for studentene, er det de som betaler for tomgangen.

- Om utdanningsinstitusjonen, i dette tilfellet NTNU, krever at det skal være tilgjengelig bolig til internasjonale studenter og de boligene ikke blir fyllt, så kan det ikke være studentene som tar regninga.

Velferdstingets politikk er at NTNU burde ta hele regninga for de tomme boligene de har bestilt.

Minstekrav at det deles

I 2020 ble det først gjort et enkeltvedtak på at Sit og NTNU skulle dele utgiftene 50/50. Dette var fordi NTNU var usikre på om det kom utvekslingsstudenter i det hele tatt, men at de fortsatt ønsket å holde boligene tomme. Det videreføres også i 2021, men det er per nå ikke en permanent ordning.

- Vi ser på det som et minstekrav om at det deles. Men vi vil helt klart at NTNU skal ta hele regninga. Jo større del av kaka NTNU tar, jo mindre er det studentene som må sitte igjen med.

I september tok Velferdstinget også opp saken under et møte i Studenttinget NTNU da internasjonal politisk plattform skulle vedtas. Dette fordi de ønsket å kunne stille kravet med et sterkere mandat. Studenttinget valgte ikke på det tidspunktet å behandle saken, men det ble ytret ønske om å komme tilbake til det ved en senere anledning.

Dreier seg om flere hundre boliger

Ifølge boligdirektør ved Sit, Lisbeth Glørstad Aspås er det snakk om store summer som tapes på de tomme boligene.

Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås sier de er i dialog med NTNU om en mer permanent løsning.

- Antallet varierer, men stort sett har det dreid seg om flere hundre boliger. Om man regner en snitt leiepris på 4.500 kroner per måned vil dette medføre tapte inntekter på mange millioner hvert år.

Hun sier tdanningsinstitusjonene og samskipnadene har en felles intensjon om å legge til rette for utvekslingsstudenter. Utvekslingsstudenter på korte opphold har utfordringer med å finne seg bolig i det private markedet. Hun sier samskipnadens boligtilbud derfor er viktig for å legge til rette for at man kan ta imot utvekslingsstudenter.

- Det er en utfordring at det er vesentlig flere utvekslingsstudenter på høst sammenlignet med vår. Dette medfører at studentboliger blir stående tomme på vårsemester, fordi det er vanskelig å få leid ut til andre studenter midt i studieåret, noe som igjen medfører tapte leieinntekter for Sit, sier Aspås.

Hun forteller at de stadig diskuterer en permanent løsning for å dele kostnaden med NTNU.

- Dette er en problemstilling som vi diskuterer med NTNU. Blant annet ses det på ulike tiltak for å redusere tapet. For 2021 har vi en avtale om at vi deler denne kostnaden og tapte leieinntekter 50/50. Det vil si at NTNU kompenserer Sit for halvparten av tapet. Vi er nå i dialog med NTNU om ny avtale.

NTNU har så langt ikke besvart Universitetsavisas spørsmål om saken.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.