- Dette er stort, og først og fremst en anerkjennelse til Ingrid, men det er også en ny bekreftelse på at vi har et verdensledende miljø innen havteknologi og undervannsrobotikk ved NTNU, sier dekan Olav Bolland i en melding på fakultetets Innsida-kanal.
Stipendet er sett på som et av de mest prestisjefylte stipendene, og går til prosjektet Breach: «Breaching the boundaries of safety and intelligence in autonomous systems with risk-based rationality».
Ingrid Bouwer Utne er også styrerepresentant, og sitter i NTNU-styret for de faste vitenskapelig ansatte.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Jeg er veldig glad og takknemlig for å ha fått prosjektet. ERC Advanced Grant henger veldig høyt, og søknadsprosessen har vært krevende. Tildelingen er en anerkjennelse av prosjektet og en tillitserklæring til meg som forsker og prosjektleder, sier professor Bouwer Utne i en Innsida-melding.
Hun får EU-støtte på 29 millioner til sitt arbeid for å få roboter og selvstyrende systemer til å skjønne bedre når det er fare på ferde, og gi operatører innsikt i hva de faktisk «tenker».
Pengene finansierer fire ph.d.-stillinger og to post doc-stillinger. Prosjektperioden går over fem år.
Evolusjonære endringer i naturen
Professor Jane M. Reid ved Fakultet for naturvitenskap får også et ERC Advanced Grant på 29 millioner, for å undersøke hvordan dyr tilpasser seg raske endringer i miljøet.
Prosjektet som får støtte heter Eco-Evo-Move. Forskningen har allerede pågått i 15 år, og vil totalt ta 20 år.
Når klimaet endrer seg, endrer også leveforholdene for dyrene seg. Dette vil professor Jane M. Reid se nærmere på.Foto: Per Henning, NTNU
- Jeg er veldig glad for at ERC-søknaden min ble vellykket, ikke minst fordi det ville vært umulig å gjennomføre denne langsiktige forskningen i Norge uten ERC-støtten, sier professor Reid i en Innsida-melding.
I meldingen opplyses det at pengene skal gå til å fullføre arbeidet i løpet av de fem neste årene.
NTNU gjorde storeslem
Torsdag annonserte regjeringen også hvilke nye sentre for miljøvennlig energi (FME) som får midler fra Forskningsrådet. Sentrene vil motta mellom 120 og 180 millioner kroner over åtte år, hvor målet er å løse sentrale utfordringer på energi- og klimaområdet og styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv.
- Vi kan ikke nå våre ambisiøse klima- og energimål uten å satse på forskning og utvikling. Jeg har store forventninger til de nye sentrene. De vil bli helt sentrale i arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger slik at vi kan realisere lavutslippssamfunnet i 2050, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
NTNU er vertskap for tre av de åtte sentrene, og samarbeidspartner på de resterende.
IV-fakultetet er vertsskap for to av NTNU-sentrene.
- Dette er virkelig en gledens dag for forskningen ved fakultetet. Gratulerer så mye både til Ingrid, og alle som har vært involvert i FME-søknadene. Vi er stolte over å ha dere som ansatte og kolleger, sier dekan Olav Bolland i Innsida-meldingen.
