30 NTNUere fikk over 100.000 ekstra i lokale forhandlinger

157.500 kroner skiller den som fikk mest og den som fikk minst i årets lokale lønnsforhandlinger.

Lisbeth Aune i Forskerforbundet og Thomas Ferstad i NTL gir begge uttrykk for at de er noenlunde fornøyde med årets lønnsoppgjør.

Publisert Sist oppdatert

For nokså nøyaktig en uke siden begynte NTNU utsendelsen av e-poster som nok utløste både gledesbrøl og tårer blant ansatte. De lokale lønnsforhandlingene var over, og nå skulle alle få vite hvor mye ekstra de ville ha å rutte med de enste månedene, og ikke minst i desember hvor etterbetalingen for et lite halvår ville komme inn på konto.

Universitetsavisa har bedt NTNU om oversikt over resultatet fra oppgjøret. Den viser blant annet følgende:

De tre høyeste tilleggene er på 157.500, 157.100 og 136.300 kroner. De fordeler seg på henholdsvis én førsteamanuensis og to professorer.

30 personer har fått mer enn 100.000 kroner i lønnsøkning.

Gjennomsnittlig lønnsøkning i de lokale forhandlingene er på rett i underkant av 4,1 prosent for samtlige ansatte. Over 2300 ansatte ligger over snittet.

Forskerforbundet: - Det er reelle forhandlinger det er snakk om

Blant de som fikk mest under årets lokale forhandlinger er det en gruppe vitenskapelig ansatte, den akademiske lønnsadelen.

Det er her vi finner de største tilleggene, både i rene kroner og i prosent.

- Vi er godt fornøyd med helheten i det lokale oppgjøret, samtidig som det dessverre er slik at flere dyktige og godt kvalifiserte medlemmer ikke har blitt tilgodesett denne gangen. Det er jo en begrenset pott, men de som havnet utenfor denne gangen vil vi ha et særskilt fokus på inn mot neste års hovedoppgjør, sier Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved NTNU.

De gikk inn i oppgjøret med det mål for øyet å bedre utfallet etter lavtlønnsoppgjøret sentralt, et oppgjør Forskerforbundets medlemmer ifølge Aune ikke kom særlig godt utav. For dem har det vært viktig å løfte ansatte som har ligget urimelig lavt, og ikke har hatt tilstrekkelig lønnsutvikling over tid, forteller hun.

- Når vi ser resultatet er det likevel ingen tvil om at det lønner seg å være organisert.

I oversikten fra oppgjøret teller listen over vitenskapelig ansatte som har fått mer enn 100.000 kroner ekstra i det lokale oppgjøret 24 navn. Over 1100 vitenskapelige ansatte har fått et høyere tillegg enn snittet på såvidt over 4 prosent.

- Det er den lokale lønnspolitikken som har ligget til grunn i forhandlingene. Det er jo reelle forhandlinger det er snakk om her, sier Aune og understreker at høy utdanning og kompetanse skal lønne seg ved et universitet.

- Det handler jo også om å sørge for at attraktive ansatte blir ved NTNU i stedet for å gå til det private næringsliv.

- Hva synes dere om lokale oppgjør?

- Slik som det er innrettet nå, med lik fordeling mellom de lokale og sentrale oppgjørene, det synes vi er bra. Da sikrer du at alle får en lønnsutvikling samtidig som det gjøres en individuell vurdering for hver enkelt, sier Aune.

NTL: - Vi er aldri helt fornøyde

Mens Forskerforbundet gikk inn i de lokale forhandlingene med mål om å utligne noe av effekten med lavtlønnsoppgjøret sentralt hadde Norsk tjenestemannslag (NTL) det stikk motsatte utgangspunkt for sine forhandlinger.

- Når profilen sentralt ble som den ble, mener vi at dette også bør videreføres ved NTNU slik at en ikke får en pendeleffekt, sa NTLs nestleder ved NTNU Thomas Ferstad da forhandlingene var over. Nå som oppgjøret er kvalitetssikret og offentliggjort er det på tide å spørre:

- Er dere fornøyde med resultatet?

- Vi er aldri helt fornøyde, men vi har fått til mye og ser at veldig mange av NTL sine medlemmer har fått en eller annen form for uttelling. Jeg tror organiserte arbeidstakere i sum kommer bedre ut av dette enn de uorganiserte, og det er viktig for oss at våre medlemmer tar ut sin del av potten og vel så det, sier Ferstad.

I likhet med Forskerforbundet er heller ikke de i mål med alle krav, og de har en liste over punkter som må følges opp.

- Men til syvende og sist får vi mange tilbakemeldinger fra fornøyde medlemmer, samtidig som selvsagt ikke alle er like fornøyde av ulike årsaker. Det er noe vi må følge opp mot neste års oppgjør.

Spesielt en gruppe stikker seg ifølge nestlederen ut i sistnevnte retning.

- Det som har vært tydeligst er de ansatte ved Campusservice som ikke opplever å ha fått den anerkjennelsen de mener de fortjener for jobben som ble gjort under pandemien. Der var det nok forhåpninger om at rektor skulle komme med en form for kompensasjon.

«Trynetillegg satt i system»

- Din kollega ved Universitetet i Oslo mener lokale forhandlinger er «trynetillegg satt i system». Hva mener dere om lokale forhandlinger?

- Det er ingen tvil om at trynefaktoren er en større del av de lokale forhandlingene enn det er i sentrale oppgjør, og vi ser også at det er lettere å få gjennom krav for ansatte som spiller på lag med arbeidsgiver enn det det er for de som oppfattes som kritiske, sier Ferstad.

Han skulle helst sett at mer skjer sentralt, men når det først er lokale forhandlinger er han godt fornøyd med hvordan NTL har klart å fordele det.

- Vi ser at vi heldigvis får fordelt ut ganske mye penger til mange. Ifølge våre tall har rundt 2500 av de 3200 som er omfattet av forhandlingene våre fått en eller annen form for kompensasjon, så ved NTNU har vi nok klart å gi ganske mange noe, selv om ikke alle har fått det de har krevd eller forventet. Men vi ser i hvert fall at det ikke er noen få som stikker av med veldig mye, selv om det også på NTNU er noen som stikker av med godt over 100.000 i lønnstillegg.

- Hva skal man gjøre da, om en sitter der og er misfornøyd?

- Det mest hensiktsmessige er å be om en lønnssamtale for å finne ut hva som forventes, og hva som skal til for å få høyere lønn. Vi kommer med vår argumentasjon for økning, og hvis arbeidsgiver da sitter med et annet bilde av den ansatte sier vi at vi forventer at dette følges opp mot neste oppgjør. En må jo få tilbakemelding på den jobben en gjør for å kunne bli bedre.

Og nettopp det at arbeidstakerne selv må ta initiativ tror Ferstad blir viktigere og viktigere i tiden som kommer.

- Med større lokale potter kan du ikke som ansatt lengre føle deg trygg på at sentrale parter klarer å sikre reallønnsøkning, og da blir kjøpekraften svekket hvis en ikke får uttelling i de lokale forhandlingene over tid. Det er det vi ser konturene av nå, at de sentrale tilleggene ikke holder til å opprettholde kjøpekraft. Det krever at de ansatte må følge med, kreve sin lønn og bruke de virkemidlene som finnes.

Tekna: - Etterslep sammenlignet med privat sektor

Forhandlingene til den siste store sammenslutningen i de lokale forhandlingene ble ledet av Teknas nestleder ved NTNU, Øystein Moen. Han forhandlet på vegne av blant andre Tekna, Legeforeningen, Econa og NITO.

- Årets oppgjør har vært positivt for mange, men det er fortsatt slik at det for våre medlemmer er et betydelig etterslep sammenlignet med lønnsnivået i privat sektor, sier han.

Øystein Moen er nestleder i Tekna ved NTNU.

Til forskjell fra Forskerforbundet og NTL har Moen forhandlet om hele potten lokalt, slik avtalen mellom staten og hovedsammenslutningen Akademikerne tilsier.

- Vi vurderer det som klart hensiktsmessig at lønnsdannelsen for våre medlemmer nå er flyttet til lokale forhandlinger uavhengig av LO, YS og Unio. Dette gir stor handlefrihet i forhold til prioriteringer og innretning som samlet ivaretar våre medlemmer på en god måte.

Moen forteller at deres målsetning er at de lokale forhandlingene skal gi et generelt tillegg for alle og et individuelt tillegg for flest mulig.

- Vårt inntrykk er at ledere ved NTNU gjennomgående gjør en grundig og ryddig jobb når det gjelder lønnsmessige prioriteringer basert på den enkeltes kompetanse og bidrag. Vi er tilfredse med at så mange av våre medlemmer har fått individuelle tillegg i årets lokale forhandlinger.