ntnu-biblioteket uvurderlig for stor rapport

Lite kjent tilbud gjør forskning bedre og enklere

En ny stor rapport om sosiale ulikheter i Norge er nylig publisert. Søkeekspertene fra biblioteket har vært uvurderlige, ifølge NTNU-professor Ottar Ness.

Åslaug Mostad er seksjonssjef ved Universitetsbiblioteket. Universitetsbibliotekar Solvor og professor Ottar Ness fra Wellfare har jobbet tett sammen i dette prosjektet.
Publisert

Syns du det ser ut til å være god stemning på bildet? Det stemmer på en prikk. Disse personene har nemlig vært med på å lage en stor rapport om sosiale ulikheter i helse, og den er nylig levert til helseministeren.

Les mer om rapporten her.

Denne rapporten blir en del av grunnlaget for regjeringens kommende folkehelsemelding.

Arbeidet har vært ledet av professor Sir Michael Marmot ved The University College of Londons Institute of Health Equity, og Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft (WellFare) ved NTNU har vært samarbeidspartner.

- Men vi hadde aldri klart dette uten hjelpen vi har fått av NTNUs bibliotek, sier professor Ottar Ness, leder av Wellfare.

Og æres den som æres bør - på første side i rapporten står navnene tydelig framhevet: Solvor Solhaug, Magnus Rom Jensen og Lene Elisabeth Bertheussen fra NTNUs bibliotek. Men hva er det egentlig Ness ikke hadde klart på egen hånd?

Leting i databaser

- Vi leter i databasene etter forskning som tar for seg sosiale ulikheter i helse, både i Norge og i Norden ellers. Det vi er gode på, og blir stadig bedre på, er å utforme søkene i databasene slik at vi finner akkurat det forskningsgrunnlaget vi er ute etter, forteller Solhaug.

Jobben gjøres i tett samarbeid mellom biblioteket og forskerne.

- De vet hva de er ute etter, og vi vet hvordan vi skal klare å finne det, sier Solhaug.

Det høres kanskje lett ut, men det er mange feller å gå i. Ta for eksempel ordet «ulikhet».

- Det finnes utrolig mange måter å uttrykke det ordet på, så da må søkene utformes slik at vi finner alle de aktuelle artiklene, forklarer Solhaug.

Stiller mange spørsmål

- Ja, bryter Ness inn. - Og biblioteket vet også i hvilke databaser vi skal søke i. Søking er ikke faget vårt, så vi har hatt stor nytte av dette samarbeidet. Vi har også funnet ny relevant forskning, som gjør at vi utvikler oss faglig.

Og kanskje blir resultatet også bedre rett og slett fordi de bibliotek-ansatte stiller så mange spørsmål!

- Vi kommer litt utenfra og stiller grunnleggende spørsmål for å forstå hva forskerne er ute etter. Da må de forklare nøye, og søkene kan bli bedre og mer konkrete av den grunn, sier Solhaug.

Søkeekspertene kan også hjelpe til med å sile informasjonen. For plutselig kan man sitte igjen med 2.000 artikler som skal granskes - da er det greit å kunne sortere resultatet etter relevans og kvalitet.

Og så må alt dokumenteres, da - det er en stor del av jobben. Et systematisk litteratursøk må dokumenteres, slik at man kan ettergå det, og slik at det skal være mulig å gjøre samme søk senere. Det er en del av kvalitetssikringen.

Ikke godt nok kjent

- Hvor godt kjent er det at biblioteket kan hjelpe til med systematiske litteratursøk?

- Det er nok ikke godt nok kjent, derfor er det bra at dere skriver om oss nå! sier Åslaug Mostad, som er seksjonssjef for Seksjon for forskningsstøtte, data og analyse ved NTNU Universitetsbiblioteket.

- Men mange kommer til oss og ber om hjelp, altså, supplerer Solhaug.

En god del doktorgradsstipendiater ber om råd.

- Og noen ganger spør de om det er greit at de tar med seg veilederen sin også. «Oi», er ofte reaksjonen fra veilederen, når vedkommende ser hva slags muligheter som finnes.

Kurs kommer snart

Nå har Universitetsbiblioteket tenkt å tilby kurs.

- Vi skal lage et åpent kurs i systematiske litteratursøk, det blir hjelp til selvhjelp, rett og slett. Og vi tror også mange veiledere kan ha nytte av det, forteller Mostad.

Ottar Ness er enig. - Vi har blitt bedre til å veilede, nå som vi har lært mer om hvordan litteratursøkene fungerer.

Fra før av gir biblioteket opplæring i systematiske litteratursøk i et emne i phd-utdanningen ved MH-fakultetet.

- Men er det ikke en litt kjedelig jobb, å drive med slike søk til daglig?

- Nei vet du, vi syns det er gøy. De vi hjelper blir så glade, og så er det jo ekstra gøy med slike prosjekter som dette, som får mye oppmerksomhet og som blir viktige for beslutningstakere, smiler Solhaug.

Tjenestene tilbys for hele NTNU. Tilsammen er det ni ansatte ved NTNU Universitetsbiblioteket som jobber med systematiske litteratursøk.