Slik vil Sintef og NTNU påvirke EU

Sintefs og NTNUs øverste ledere har signert et brev til EU om hvilken forskning unionen bør satse på i årene som kommer. - Innspillene har til felles at de tar for seg de enorme transformasjoner vi står overfor, sier Alexandra Bech Gjørv. - Dette kommer til å bli lagt merke til, sier Anne Borg

Konstituert NTNU-rektor Anne Borg og Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv har kommet med innspill til hvilken forskning EU bør satse på. Bildet er tatt under strategisamlingen i Brussel i oktober.
Konstituert NTNU-rektor Anne Borg og Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv har kommet med innspill til hvilken forskning EU bør satse på. Bildet er tatt under strategisamlingen i Brussel i oktober.
Publisert Sist oppdatert

Tittelen på dokumentet de snakker om er nokså tørr: «Norwegian stakeholder input on Orientations towards the first Strategic Plan for Horizon Europe.»

Men på sidene som følger finner man mer saft. Her gjør lederne for NTNU og Sintef rede for hva EU bør satse på i de nærmeste årene når det gjelder forskning og innovasjon – samt hvordan man bør gjøre det. Intet mindre.

Sender signaler

Universitetsavisa intervjuet konstituert NTNU-rektor Anne Borg og Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i forbindelse med presentasjonen av dokumentet. Hva vil de med det?

- Det viktigste her er å sende noen signaler i forbindelse med utformingen av den strategiske planen i Horisont Europas første del. Alexandra og jeg har formulert et felles budskap til EU, basert på innspill fra en sterk norsk delegasjon. Så gjelder det også minne EU på at Norge er en viktig partner i å løse de samme samfunnsutfordringene EU er opptatt av, sier Borg.

NTNU er Norges største universitet, Sintef er ett av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter. Universitetsavisa intervjuet EUs visegeneraldirektør for forskning og innovasjon Signe Ratso i forbindelse med strategisamlingen Sintef holdt i Brussel, og da sa hun at universitetene må bli mer «entreprenørske.»

- I hvilken grad kan dette fellesinitiativet forstås som et forsøk på å møte denne oppfordringen?

- Jeg så det sitatet, og oppfatter det nok som et mer generelt utsagn om Europa fra hennes side, enn noe som beskriver Norge, sier Gjørv.

LES OGSÅ: Forteller om Trondheim som forsøksrigg

- Vi kan være et forbilde

- Fra Sintefs side er vårt budskap at Norge har en god og stigende uttelling i EU, og at vi sammen med NTNU får til ganske mye. EU prøver nok å bevege seg i den retningen vi går. Jeg tror mange i Brussel ser at den måten universitet og forskningsinstitutt jobber sammen på, slik vi gjør, og som vi opplever som gjennomgående vellykket, kan være et forbilde, fortsetter hun.

Borg istemmer med å vise til ambisjonene som European Innovation Council, etablert på nylig avgåtte EU-kommisær Carlos Moedas' initiativ, har om å utvikle framtidig europeisk næringsliv.

- NTNU og Sintef er vant til å jobbe i dette feltet. Vi rigger oss for å styrke oss på innovasjon, for eksempel ved at NTNU etablerte et program med innovasjonsledere, opp mot sentra for forskningsdrevet innovasjon og tilsvarende satsinger. Noen ganger materialiserer det seg patenter og oppstartselskaper, men det handler like mye om videreutvikling av etablert industri. Dette har vår styreleder Svein Richard Brandtzæg snakket om, hvor viktig FoU her hos NTNU og Sintef har vært for hva Hydro har fått til på Karmøy. Det er ett av mange eksempler. Tilsvarende gjelder selvsagt også offentlig sektor.

Mye silotenkning

Gjørv framhever at flere av topplederne som deltok fremhevet hvor verdifullt det var for dem å få et dypdykk i forsknings- og innovasjonssystemet, gjennom å delta på et slikt arrangement. Hun fulgte helsedelen under strategisamlingen.

- Dette er noe toppledere ikke så ofte får anledning til. Det ga en god anledning for mange å bruke tid sammen på å reflektere over hvor radikale forandringer som ligger foran oss på alle sektorer, og hvilke utfordringer som ligger i det for oss.

Dette er noe dokumentet NTNU-rektoren og Sintef-direktøren nå legger fram gjennomsyres av.

- Alle disse innspillene har det til felles, at de tar for seg de enorme transformasjoner vi står overfor. Se for eksempel på området mobilitet, med nullutslippskjøretøy, delingsmobilitet og intelligente, samhandlende transportsystemer: Hva dette innebærer av gjennomgripende endringer, innen forskning, og hvilken betydning dette vil få for store investeringer, selve transportsektoren, sier Gjørv.

- Vi ser ganske mye silotenkning i tenkningen her. Skal vi nå nullutslippssamfunnet må sektorene tenke på tvers, sier Borg.

Humsam behøves

- Dette dokumentet åpner med feltet digitalisering og de første begrepene som listes opp er kunstig intelligens, stordata, tingenes internett, cybersikkerhet og autonome systemer. Disse temaene til sammen går jo gjennom det meste av forskning på nær sagt alle områder?

- En av de tilbakemeldingene vi fikk gjennom samlingen var at man gjerne skulle hatt en sesjon som gikk på tvers av de tematiske – mye av samtalen på sesjonen helse handlet for eksempel om digitalisering og hvordan holde befolkningen frisk slik at man behøver mindre behandling, sier Gjørv.

- Det samme gjelder for energi, istemmer Borg.

- Det framkom der at digitalisering er en av løsningene for å unngå overbelastning på nettet når mye mer skal elektrifiseres i samfunnet. Digitalisering innen ulike sektorer er en av styrkene våre som gjør at Norge øker sin konkurransekraft globalt. Her tenker NTNU og Sintef likt.

Her kommer de såkalte «missions» i Horisont Europa inn på et for det norske forsknings- og innovasjonssystemet velkomment vis.

- Noen av de store samfunnsutfordringene omfatter også politikk og reguleringer – det å forstå hvordan en befolkning reagerer på endringer og tar dem inn over seg, til det behøves tverrfaglighet. Samfunnsvitenskapene og humaniora har her en viktig rolle, sier Borg.

- Ville ikke deltatt om de ikke var interessert

- NTNU og Sintef er store institusjoner – hjemmehørende i et land som står utenfor EU. Hvor sannsynlig er det at EU leser og tar notis av dette dokumentet dere gjerne vil skal ha en virkning på utformingen av første del av Horisont Europa?

- Jeg tror det blir lagt merke til, sier NTNU-rektoren.

- Vi får endel tilbakemeldinger i Brussel på at vi er aktive med å komme med innspill. Så kommer vi også med en del av de samme meldingene gjennom våre politikere, fortsetter hun.

Gjørv poengterer at flere av dem fra EU som deltok på strategisamlingen er folk som sitter og deltar i den konkrete formuleringen av EUs forskningsprogram.

- De hadde ikke satt av tid til å delta her om ikke det var fordi de var interessert. Jeg opplever EU som enda mer aktivt søkende enn de norske departementene, kanskje fordi EU-organene ikke sitter med så mye forvaltningsansvar. Jeg opplever i hvert fall mye imøtekommenhet her. Det samme sier de tilbakemeldingene jeg får fra annet hold i Brussel, sier Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS