Færre forskningskroner fra Forskningsrådet bekymrer

- Jeg er litt bekymra. Vi sender inn mange søknader, men vi har lavere tilslagsprosent enn tidligere. Etter mitt syn sier dette noe om kvaliteten på søknadene, sa Grande under styremøtet. 

Årsaken til at han og rektor ønsket å legge frem disse statistikkene nå, er at det er noen signaler som må tas på alvor.  

NTNU har fått tildelt åtte prosjekter innenfor «Samarbeidsprosjekter til de tematiske programmene»· Her har NTNU gjort det dårligere enn forventet, og de søker seg i større grad inn som partner enn som koordinator. 

Også innenfor kategorien «Unge forskertalenter» har NTNU gjort det dårligere enn forventet. De har fått fire forskerprosjekt totalt sett her. Til sammenligning har Universitetet i Oslo fått 13 forskerprosjekt i 2023. 

Færre utlysninger fra Forskningsrådet 

Grande understreker at 2023 har vært et litt spesielt år. Innsparingene som Forskningsrådet vedtok i 2022 har nemlig hatt spesiell betydning for antallet utlysninger i 2023. 

- Fra mitt ståsted gjør vi det likevel dårligere enn vi burde utifra vår posisjon i det norske forskningssystemet, sa Grande under møtet. 

Ekstern representant Bente Stallknecht lurte på om forskjellen i tildelinger til NTNU og UiO kan skyldes ulikt antall utenlanske forskere ved de to universitetene.

Det kunne Grande avkrefte, da andelen utenlandske forskere er ganske lik ved de to universitetene. 

- Det vi bør se på er hvordan NTNU og UiO håndterer midlertidighet i akademia. Vi har en langt lavere midlertidighet sammenlignet med UiO. Om det er en korrelasjon her vet vi ikke, men vi må se på det, sa Grande. 

NTNU gjør det bedre i Horisont Europa. Spesielt i samarbeidsprosjekter rettet mot globale utfordringer. Det er også en jevn økning i ERC-søknader og tilslag.  

Paradoks

Tor Grande utdyper det tilsynelatende paradokset at NTNU gjør det godt inn mot EUs forskningsråd, tilsvarende dårlig inn mot Norges forskningsråd slik:

- Det ene er jo at vi gjør det bra i Horisont Europa. Det tror jeg er en gevinst vi har høstet over lang tid gjennom å jobbe bevisst med å mobilisere. Så nå har det blitt nesten mainstream å søke midler i Horisont Europa, sier prorektoren for forskning.

Det at NTNU gjør det dårligere forskningsrådet i året som har gått, tenker Grande at kan være et varsel om at interessen for å søke midler der har gått ned.

- Noe som igjen kan være knyttet til den negative oppmerksomheten forskningsrådet har hatt, spesielt med de nedskjæringene man har sett. Bevisstheten rundt utlysningen i forskningsrådet har rett og slett vært mindre.

- Tror du det kan ha vært en forskyvning i søknadsinteressen i retning Horisont Europa?

- Nei, det tror jeg ikke. Det blir for enkel å analyse.

Det prorektoren er mest redd for, er at interessen å søke på de nasjonale virkemidlene taper terreng.

- Derfor er vi vært såpass tydelige på å adressert dette her og nå. Men så får vi nå se over tid, om det gjentar seg i 2024. Da har det varseltrampene virkelig begynt å lyse, sier prorektor for forskning Tor Grande.