Kaster styret i Forskningsrådet på grunn av «alvorlig økonomisk situasjon»

Setter inn tidligere finansminister Kristin Halvorsen for å rydde opp.

Kristin Halvorsen har vært SV-leder, finansminister og Cicero-direktør. Nå blir hun styreleder for å rydde opp i forskingsrådet.
Publisert Sist oppdatert

Forskningsrådet er i følge Kunnskapsdepartementet nå i en alvorlig økonomisk situasjon. Derfor går forsking- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til drastiske grep.

Aftenposten, som omtalte saken i forkant av regjeringens annonsering oppsummerer endringene slik:

  • Hele styret i Forskningsrådet kastes. Fra torsdag klokken 12 er Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og kunnskapsminister som i dag leder forskningsinstituttet Cicero, ny styreleder.
  • Et nytt midlertidig styre reduseres fra 11 til 5 styremedlemmer. Departementet mener man trenger mer kompetanse på offentlig forvaltning, budsjettering og regnskapsregler.
  • Forskningsrådet må sette i gang en ekstern granskning av egen økonomi.
  • Kunnskapsdepartementet varsler tettere kontroll med Forskningsrådet i tiden som kommer.
Fakta

Dette er det nye styret

  • Styreleder: Kristin Halvorsen, Oslo

Direktør i CICERO, styreleder i Kronprinsparets Fond, tidligere finansminister og kunnskapsminister, styreleder i Naturhistorisk Museum og leder av Bioteknologirådet.

  • Nestleder: Robert Rastad, Bergen

Universitetsdirektør ved UiB, tidligere kommunaldirektør i Bergen.

  • Styremedlem: Gunnar Hovland, Trondheim

Konsernsjef i Tine; styremedlem i NHO Mat og Drikke; tidl. direktør i Trondheim kraft og BN Bank.

  • Styremedlem: Linda Nøstbakken, Oslo

Dr. oecon, forskningsdirektør i SSB; tidl. professor og prorektor ved NHH; leder utvalg for havbruksnæringen

  • Styremedlem: Britt Elin Steinveg, Tromsø

Seniorrådgiver ved UiT; tidligere kommunedirektør i Tromsø kommune, ass. universitetsdirektør ved UiT, adm.dir. og økonomi- og personaldirektør ved Høgskolen i Tromsø, styreleder i UNINETT AS, medlem av universitets- og høyskolelovutvalget.

Går i minus

Forskningsrådet anslår at de ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året. Samtidig er de planlagte utbetalingene fra Forskningsrådet for 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået, grunnet for høye tildelinger i tidligere år, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Det betyr at de økonomiske problemene ligger an til å vokse betydelig hvis vi ikke gjør noe nå. Det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og det må vi rydde opp i. Det nye midlertidige styret kjenner både sektoren, statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe videre i pressemeldingen.

Foreløpige anslag fra Forskningsrådet ved nominell videreføring av budsjettet er at de totalt vil gå 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2024 hvis det ikke gjøres tiltak, skriver KD.

Skal ha ekstern vurdering

Kunnskapsdepartementet skriver at de og styret og administrasjonen i Forskningsrådet skal nå se på hvordan de økonomiske utfordringene skal løses for å begrense negative virkninger. For å sikre full oversikt ber regjeringen det nye styret sette i verk en ekstern vurdering av økonomien i Forskningsrådet.

– Det er viktig for det nye styret å få jobbet frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til. Jeg skjønner at den økonomiske situasjonen kan vekke uro i forskningsmiljøene, og derfor er det viktig at vi får ryddet opp på en skikkelig måte, sier styreleder Kristin Halvorsen i KDs pressemelding.

Det gamle styret stiller seg bak styringen

Forskningsrådet skriver i et svar til Aftenposten at tallene som brukes for å begrunne tiltakene ikke viser den reelle finansielle situasjonen.

«Styret står fullt og helt bak forskningsrådets økonomistyring, og mener den er god og forsvarlig. Noe som også bekreftes av Riksrevisjonens siste revisjon helt uten merknader, fra april 2022.», står det i uttalelsen sitert av Aftenposten.

- Alvorlige nyheter for norske forskere

Det gjør fagforeningen Forskerforbundets leder Guro Lind bekymret. Hun er redd for at verdifulle forskningsprosjekter settes på vent, og at ikke minst unge forskere mister prosjekter og forutsigbarhet.

Guro Elisabeth Lind ønsker en løsning som ikke går utover forskerne.

- Dette er alvorlige nyheter for norske forskere. Tildelingsprosenten fra Norges Forskningsråd er allerede lav, og det er lagt ned en enorm arbeidsinnsats i søknader til årets utlysning. Nå settes i verste fall verdifulle prosjekter som har kommet gjennom et trangt nåløye på vent, med de negative konsekvensene det får for både forskerne og for samfunnet, sier Lind i en pressemelding fra Forskerforbundet.

Hun oppfordrer både regjeringen og Stortinget om å lete etter løsninger som ikke rammer planlagte forskningssatsinger og skaper unødvendig uforutsigbarhet for forskningsmiljøene.

- Når Forskningsrådet nå skal gjennom en krevende prosess, blir det utrolig viktig at denne prosessen i minst mulig grad skaper problemer for forskningsmiljøene som er i gang med prioriterte prosjekter for samfunnet vårt, ikke minst innenfor grunnforskning. Forskerne må gis forutsigbarhet i arbeidet sitt. Fremfor alt må vi sørge for at de unge forskerne ikke mister prosjekter og skyves ut av forskningen, mener Lind.

Også rektor ved Univeristetet i Bergen, Margareth Hagen ytrer bekymring på Twitter.

- Bekymret for stans i tildelinger

Styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker uttrykker også bekymring for situasjonen overfor Khrono.

Sunniva Whittaker vil samråde med andre aktører før hun sier noe mer.

- Dette kommer jo samtidig med at regjeringen signaliserer at de vil nedskalere investeringene via Forskningsrådet. Vi er bekymret for den stans i tildelingene som dette kan innebære, sier Whittaker til avisa.

Hun legger til:

- Dette vil gå utover kunnskapsutviklingen og omstillingen som Norge skal igjennom og får konsekvenser langt utenfor vår sektor. Nå må vi samråde oss med sektoren og aktører rundt oss før vi kommer med ytterligere kommentarer, sier Whittaker.