Noe nedgang i midlertidigheten i høyere utdanning

Nye midlertidighetstall fra HK-dir viser en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra 2021 til 2022 for de statlige universitetene og høgskolene. Andelen midlertidige i vitenskapelige stillinger går fra 12,9 prosent til 11,8 prosent, det melder Khrono.

Dette tilsvarer 139 færre midlertidig ansatte. Det er store variasjoner blant institusjonene. Hos NTNU kan man se en liten nedgang, fra en andel midlertidighet på 10,54 prosent i 2021 til 10,21 prosent i 2022.

- Det er jo positivt at utviklingen går i riktig retning. Men, midlertidigheten er en del høyere enn i resten av arbeidslivet, så det er fortsatt et godt stykke igjen til målet, sier statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren Oddmund Løkensgard Hoel til Khrono.

En av den sittende regjeringens store målsetninger har vært å få ned graden av midlertidighet. Hoel sier de ikke har hatt klare tallmessige målsetninger og at én prosents nedgang er et greit framskritt. Han mener det tyder på at instutsjonene har tatt imot regjeringens signaler.

- Ingen grunn til at akademia skal ligge høyere

Fagforeningene er i likhet med statssekretæren klar på at tallene må videre ned.

- Det er positivt at andelen midlertidige går ned, men over 11 prosent midlertidige er fortsatt for mange. Det er ingen grunn til at akademia skal ligge høyere enn resten av arbeidslivet, sier leder for Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.

Hun får støtte av lederen for Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind. De har gått inn i tallene og sett at det også har vært en økning i antall postdoktorstillinger og andre åremålsstillinger. Disse er ikke medregnet i den midlertidighetsstatistikken HK-dir bruker, men er likevel ikke faste stillinger.

- Det er sterkt bekymringsfullt. For det haster mer enn noen gang å få gjort noe med midlertidighetsproblemet. Og da må vi løse problemet i sin helhet, og ikke bare flytte problemet over i andre kategorier, sier Lind til Khrono.

Ytring

Faste midlertidige - en gordisk knute