Fysiker mener det er å punktvis flikke på symptomet i stedet for å se på problemet

- Her har man et problem, og så velger de å behandle symptomene, sier Jonas Persson, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk ved NTNU.

Da meldingen om at regjeringen åpner for fireårig bachelor for de vanskelige språkfagene kom fredag var han raskt ute med å stille spørsmålet «Gäller detta också andra vansklige fag?»

- Hva er egentlig normert tid bra for? Når man setter et krav må man forklare kravet. Hvorfor skal en bachelor være avsluttet på tre år? Hva er argumentet for ordningen, og hva er konsekvensene av den? spør han når Universitetsavisa slår på tråden.

Utdanne eller få folk gjennom?

- Det er ikke noe problem å få folk til å fullføre en bachelor på under tre år så lenge en får ressursene som trengs og det tilrettelegges for det. Men da er spørsmålet om det skal jobbes for å utdanne eller for å få folk gjennom eksamen. Det er de grunnleggende prinsippene dette handler om.

Persson mener treårsgrensen for en fullført bachelor virker til å være et tall som er tatt ut av luften, og som praktiseres fra et ideologisk eller økonomisk motiv uten å tenke på utdanningskvaliteten.

- Ved mindre læresteder stilles det ofte krav om å få gjennom så mange som mulig ettersom det fører til økonomiske konsekvenser for både lærested og student om en ikke klarer det. Da kan det bli et spørsmål om kvalitet kontra gjennomstrømming.

Den nye ordningen for vanskelige språkfag er en oppfølging av Humaniorameldingen, og tanken er at studenter som tar japansk, kinesisk eller arabisk skal få ett ekstra år til å lære seg språket, for eksempel gjennom å bruke mer tid i utlandet.

Persson mener dette er å gå inn og punktvis lappe på et system som heller trenger totalrenovasjon.

- Det er mange fag som er vanskelige, og vanskelige av forskjellige årsaker. Hva er forskjellen på for eksempel matematikk og språkfag? Og hvordan skal vi stille oss til andre vanskelige språk som ikke tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, slik som russisk, finsk, ungarsk eller andre språk i Øst-Asia?

Ba om prioritert liste i 2017

Det var i Humaniorameldingen fra 2017 at regjeringen skrev at kinesisk og japansk er språk som kan bli viktig i fremtiden, og ba «Universitets- og høgskolerådet om et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år».

Beslutningen om hvilke språk det er som skal inkluderes er, ifølge en melding fra Kunnskapsdepartementet, tatt basert på internasjonale beregninger av språklig vanskelighetsgrad.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.