Nå skal departementets jurister se på språkkravet

- Rektor Anne Borg vil kontakte Kunnskapsdepartementet for å få en juridisk oppklaring om hvorvidt NTNU kan sette krav til språk for styremedlemmer, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby til Universitetsavisa.

Mahgol Afshari fikk beskjed om å trekke seg fra valget til NTNUs styre. Årsaken var at hun ikke behersket norsk godt nok for NTNUs valgreglement.

I etterkant av at Universitetsavisa skrev om saken har flere advokater gått ut og kritisert NTNUs avgjørelse. John Christian Elden er en av de som ikke klarer å se at NTNU har noen hjemmel for å kaste Afshari.

«Universitetsloven kap. 9 stiller ikke krav til en bestemt norskkunnskap. Etter §9-4 kan institusjonen gi utfyllende regler, men neppe diskriminerende eller med tilleggskrav?», skriver Elden på Facebooksiden til Merete Smith, som er generalsekretær i Advokatforeningen.

Det var Khrono som først omtalte Facebook-diskusjonen.

LES OGSÅ: Nye studenter til NTNU-styret, men det var ikke de som fikk flest stemmer

«Ikke bra»

Smith skriver selv på sin åpne Facebook-profil: «Her var det en engasjert student som fikk flest stemmer, men så fikk hun likevel ikke vervet fordi hun ikke er god nok i norsk. Av artikkelen fremgår det også at hun ville satse på å lære norsk, men det fikk hun ikke mulighet til å vise. Hvis dette er riktig, er det ikke bra».

Elden skriver også at det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem uansett hvilken gruppering vedkommende er valgt fra.

LES OGSÅ: Klarere grunnlag for omvalg skal man lete lenge etter

Blir styresak

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby medgir at dette er en vanskelig sak for NTNU, og en sak som har bragt opp viktige problemstillinger.

- Studentrepresentantene i NTNUs styre vil be om at styret diskuterer hvilke språkkrav som er rimelige å stille til styrekandidater, men også hvordan vi kan legge til rette for å ivareta interessene til internasjonale studenter og ansatte på en god måte, sier Munkeby.

Ved NTNU er rundt 35 prosent av de ansatte og 9 prosent av studentene utenlandske.

Munkeby viser til de språkpolitiske retningslinjene ved NTNU som sier at norsk er arbeidsspråket ved universitetet, og at valgreglementet derfor slår fast at styremedlemmer må ha dokumenterte språkferdigheter.

- I dette tilfellet hadde kandidaten bodd et halvår i Norge og tatt et begynnerkurs i norsk. Dette anså ikke valgstyret som tilstrekkelig. Det er greit å ta ordet på engelsk, men slik arbeidet i styret foregår i dag så må medlemmene også kunne lese komplekse saksdokumenter og følge diskusjonen på norsk, sier organisasjonsdirektøren.

Hun mener saken viser det dilemmaet som NTNU står overfor. På den ene siden et internasjonalt universitet som ønsker å inkludere internasjonale studenter og ansatte, samtidig som det på den andre siden vil være ressurskrevende å for eksempel produsere styredokumenter på to språk.

- Når styret skal behandle denne saken vil de språkpolitiske utfordringene komme opp til ny vurdering, sier Munkeby.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.