Én av ti registrerte seg her:

- Det blir så en glemmer det

For få bruker NTNUs innsjekkingssystem, og det gjør det vanskelig for smittesporerne. - At systemet brukes, er en forutsetning for å ha campus åpent, sier organisasjonsdirektør Munkeby.

Det var lett å se at noe ikke stemte da døren til Fagland gikk opp og innsjekkingssystemet insisterte på at det bare var syv personer der.
Det var lett å se at noe ikke stemte da døren til Fagland gikk opp og innsjekkingssystemet insisterte på at det bare var syv personer der.
Publisert

Klokken nærmer seg 11.00 på en helt vanlig tirsdag, og på campus Dragvoll surrer studenter rundt mellom forelesninger, lesesal, kantine og bibliotek. Over alt henger det som etter hvert har blitt utbredt, velkjent og til slutt en vesentlig del av arbeidet med smittesporing: QR-koder.

Opp med kameraet, trykk på lenken, logg inn og se over at lagret informasjon stemmer før du trykker på sjekk inn. Etter første gang slipper en til og med innloggingen. Det tar bokstavelig talt ikke mer enn ti sekunder fra en åpner telefonen og til innsjekkingen er gjennomført. Likevel er det lett å se at noe skurrer i det øyeblikket kvitteringen kommer. For der står det også hvor mange som allerede er innsjekket på det aktuelle rommet.

Én av ti var registrert

Syv stykker, eksklusive journalisten selv, er ifølge innsjekkingssystemet tilstede på Fagland, det nye læringsrommet på Dragvoll, klokken 10.56. Noen mener studentene som sitter der studerer på utstilling, mens andre mener at rommet blir mye brukt og dermed er populært.

Begge deler stemmer nok. For det er lett å se at det er mange studenter der. Mange flere enn de syv som har registrert seg. En rask telling plasserer antallet et sted rundt 70.

Ved et annet undervisningsrom er det færre. 12 stykker sitter ved hver sin datamaskin og jobber med sitt. Ifølge systemet er det ingen der.

Glemmer å registrere seg

- Det blir så en glemmer det. Når du først har sjekket inn på første forelesning, er det lett å tenke at «nå har jeg sjekket inn» og dermed helt glemme å sjekke inn når du senere rusler inn i kantinen mens du snakker med venner, sier en student vi møtte på Dragvoll.

- Det er enklere å huske det de stedene hvor det er QR-koder på bordene en setter seg ved. Når koden bare henger opp enkelte steder, er det lett at en går videre for å unngå å lage kø, eller dropper det fordi det allerede står folk der og venter på tur, sier en annen.

Studentene vi huket tak i på vei mellom lesesaler og forelesninger, ga også inntrykk av at det blir litt mye når en må registrere seg for hvert nytt rom en går inn i, samt at de begynte å bli lei av alle tiltakene. I tillegg hersket det også en tanke om at «alle vet hvem alle er når vi sitter samlet på et grupperom».

- Må bli like flinke til å skanne som å sprite

- Etter at innsjekkingssystemet ble tatt i bruk tidlig i fjor høst, har vi gjennomført mange informasjonstiltak, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU.

Hun lister opp: Campusene er tapetsert med plakater, ansatte i kantiner og bibliotek, samt vaktmestere, er oppfordret til å minne folk på å registrere seg. Faglærere er bedt om å gi beskjed i starten av forelesninger. Eposter er sendt ut til studenter og ansatte, og det har vært gjennomført en kampanje med filmsnutter på sosiale medier. Likevel:

- Dessverre ser vi at en del glemmer å registrere seg. Sammenlignet med antallet personer som hver dag drar adgangskortet for å komme inn på NTNU, er bruken av innsjekking fortsatt for lav. Studentene er ellers veldig flinke til å følge andre smitteverntiltak. De må bli like flinke til å skanne QR-koder som de er til å sprite hendene.

Christine Sætre ved IT-avdelingen opplyser at det å bruke data fra adgangskort, trådløst internett eller lokasjonsdata var uaktuelt fra dag en, blant annet på grunn av personvern, kravet om at registreringen skulle være frivillig, komplisert overføring av data og det at adgangskortet ikke fanger opp all bevegelse på campus.

De brukte syv dager fra bestillingen kom til innsjekkingssystemet var på plass.

- Det enkle er ofte det beste, spesielt når man trenger noe raskt. Målet var å raskt lette arbeidet til fortvilte faglærere og smittesporere som brukte selvsnekrete skjemaløsninger og papirark de første ukene, sier Sætre.

Bruk av innsjekk forutsetning for å holde campus åpent

Men det enkle er tydeligvis ikke alltid enkelt nok. For som NTNU skrev da nye smittetilfeller ble meldt i midten av april:

«Smittesporing blir fortsatt vanskeliggjort fordi studenter og ansatte som er innom campus ikke bruker Check-in. Registrering av QR-koder er en forutsetning for å fortsatt kunne holde campusene åpne og hindrer samtidig at folk unødvendig må gå i karantene».

- I verste fall kan manglende registrering føre til at campuser må stenges igjen. Rask smittesporing er helt avgjørende for å holde smitten i sjakk og hindre store utbrudd. Når smittesporerne i kommunen ikke vet hvem som har vært sammen med personer med bekreftet smitte, får de et møysommelig detektivarbeid med å finne frem til nærkontaktene, sier organisasjonsdirektøren.

- Det er helt avgjørende for å holde kontroll at folk lojalt registrerer hvor de er når de er innom universitetet.

Foreløpig ikke aktuelt med sanksjoner

Men selv om den manglende registreringen er utbredt, er det ifølge Munkeby ikke aktuelt med sanksjoner mot dem som av ulike årsaker ikke registrerer seg.

- Det skal svært mye til før vi går i en slik retning. Det måtte i så fall være dersom kommunene innfører en forskrift som pålegger registrering. Men vi er ikke der nå, og vi håper at vi ikke kommer dit, sier Munkeby.

Hun påpeker også at god og korrekt bruk ikke bare vil gjøre hverdagen til smittesporerne enklere. Det vil også bety at færre må gå i karantene når det dukker opp smittetilfeller.

- I en lesesal eller i et auditorium er det som regel bare de som har sittet nærmest den smittede som må i karantene. Men hvis ingen, eller bare noen få, i rommet har sjekket inn må alle i karantene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS