Norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået

Norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået sammenlignet med mødrene, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Ny rapport viser at norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået sammenlignet med mødrene.
Publisert

Generelt har norskfødte kvinner med innvandrerforeldre de høyeste resultatene i utdanningsløpet, viser SSB-rapporten.

Andelen sysselsatte norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidliginnvandrede kvinner i alderen 25–39 år lå på 78 til 79 prosent ved utgangen av 2022.

For øvrige innvandrerkvinner i samme alder var andelen 65,4 prosent. Det er også 19 prosentpoeng lavere enn blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

– Siden utdanning er en viktig faktor i deltakelse og integrering i det norske samfunnet, kan dette tyde på at døtrene skaper seg muligheter som foreldrene ikke hadde, sier spesialrådgiver Minja Tea Dzamarija i SSB.

Ifølge henne har alle gruppene med kvinner økt utdanningsnivået sitt sammenlignet med sine mødre.

Rapporten viser at ved inngangen av 2023 hadde Norge 428.100 innvandrerkvinner. Det utgjør 16 prosent av alle bosatte kvinner, og antallet er mer enn tredoblet siden 2003.

Følg UA på Facebook og Instagram.