Ytring
Åpent brev til Styret og Rektor ved NTNU
«Fagmiljøet innen marin hydrodynamikk og marine konstruksjoner ved Institutt for marin teknikk er i all hovedsak sterkt kritiske til de gjeldende planene,» skriver 9 professorer og en førsteamanuensis i dette åpne brevet rettet til styre og ledelse ved NTNU.
Ansatte ved marin teknikk melder sin bekymring om Ocean Space Centre.
Illustrasjon: Snøhetta/Plump
Det er av stor betydning at beslutningstakerne, deriblant Styret ved NTNU, fatter sin beslutning som gjelder Ocean Space Centre basert på bredest mulig grunnlag.
Fagmiljøet innen marin hydrodynamikk og marine konstruksjoner ved Institutt for marin teknikk er i all hovedsak sterkt kritiske til de gjeldende planene. Dette har blitt kommunisert gjennom brev til Rektor (2019) og møter med ledelsen av OSC-prosjektet. Vi er likevel usikre på hvor godt Styret er informert om vårt syn, noe som er bakgrunnen for dette brevet.
Hovedtrekkene i vår argumentasjon er oppsummert i følgende punkter:
Marinteknisk Senter frem til nå
Realiseringen av dagens senter var sterkt forskningsmessig forankret ut ifra de behov man hadde i forbindelse å utvikle olje- & gass-infrastruktur for Nordsjøen. Resultatet ble Marinteknisk senter med moderne laboratorier innen sentrale disipliner som hydrodynamikk, konstruksjonsteknikk og maskineri. Laboratoriene har vært viktige i utviklingen av Institutt for marin teknikks studieprogram innen nevnte disipliner samt deres forskningsmessige forankring frem til i dag.
Marinteknisk senter har vært en suksess gjennom 40 år. Kombinasjonen av kommersiell aktivitet ved SINTEF Ocean samt utdanning og forskning ved NTNU innen flere marintekniske disipliner, er unikt i internasjonal sammenheng og har vært en viktig bidragsyter til at Institutt for marin teknikk ved NTNU er tildelt vertskap for to sentre for fremragende forskning (CeSOS 2002 – 2012 og NTNU AMOS 2013 - 2023). Dette er Norges forskningsråd sitt ypperste virkemiddel for å oppnå grensesprengende forskning. To essensielle ingredienser har vært avgjørende for tildeling av sentrene: forskere av ypperste kvalitet samt samarbeid mellom flere fagfelt. I hovedsak marin kybernetikk, marine konstruksjoner og marin hydrodynamikk.
Fremtidens behov
Hvor står vi nå?
Med referanse til gjeldende stortingsbevilgning blir OSC ikke fullfinansiert slik det var planlagt og vi risikerer at marine konstruksjoner, ett av de tre sentrale fagfeltene bak sentrene for fremragende forskning, får redusert sine muligheter for eksperimentell forskning, ved at viktige laboratoriefunksjoner flyttes vekk fra Tyholt (Torgard). Dette frykter vi på sikt vil medføre at OSC primært blir å regne som et senter for hydrodynamikk, noe vi ikke er tjent med, ref. den unike posisjon vi har hatt sammenlignet med våre konkurrenter til nå. Årsaken er at totalkostnadene for prosjektet har økt betraktelig i forhold til opprinnelig estimat, hvorav et av de mest kostbare og klart mest plasskrevende elementet i planene er sjøgangsbassenget. Dette bassenget vil ha en vannflate på 180m x 40m og 6m vanndyp. Bassengets store størrelse er valgt med tanke på testing av skip med foroverhastighet i skråsjø. Størrelsen medfører at det blir liten eller ingen mulighet for utvidelser av senteret i fremtiden. Prioritering av et sjøgangsbasseng medfører altså at vi vil gå i motsatt retning av det forskere er enige om er essensielt, nemlig flerfaglighet.
LES OGSÅ: Frykter fagmiljø vil svekkes hvis to lab-er flyttes
LES OGSÅ: Sintef vil flytte OSC-aktivitet vekk fra Tyholt
Som et direkte resultat av den stortingsbevilgningen er NTNUs forskningsbehov innen marint maskineri og marine konstruksjoner, som opprinnelig var planlagt som del av SINTEF Ocean’s laboratorier på Tyholt, ikke finansiert, og vi risikerer at studieprogrammenes forskningsmessige forankring innen nevnte disipliner blir dårligere. Dette fordi drift på to lokasjoner (Tyholt og Torgard), ikke er bærekraftig hverken faglig eller økonomisk for instituttet, ref. behovet for mer kostnadseffektiv drift i fremtiden. Uten en komplett infrastruktur på Tyholt som dekker NTNUs forskningsbehov, frykter vi at fagmiljøet på sikt svekkes.
Dette reduserer vår evne til å bidra inn mot det grønne skiftet som bl.a. peker mot nye drivstoff og bedre materialutnyttelse for å redusere klima/miljø-avtrykk, samt nye materialer og materialkombinasjoner som kan resirkuleres. Dette vil være viktig for fremtidig transport, samt bruk av havet til storskala høsting av mat og fornybar energi der også kostnadseffektivitet er en kritisk faktor. Konstruksjonsteknikken må i fremtiden spille på lag med biologien innen akvakultur og marikultur der vi må se hydrodynamikk, konstruksjoner, materialer, biologi i sammenheng. En svekkelse av vårt eksiterende flerdisiplinære miljø er ikke fremtidsrettet i dette bildet.
De gjeldende planene er totalt sett ikke fremtidsrettet
SINTEF har operert i et marked hvor olje og gass sektoren har hatt stor betalingsevne. Det har nå vokst frem en rekke nye markeder, slik som akvakultur, offshore vind, flytende sol og kystinfrastruktur, for å nevne noen. Ingen av disse kan så langt vise til samme betalingsevne. Tradisjonell skipstesting har gått sterkt tilbake.
SINTEF Ocean har utført en markedsanalyse, men til nå ikke gitt innsyn i denne. Likevel veier den tungt i vurderingen rundt samfunnsøkonomisk lønnsomhet rundt realiseringen av sjøgangsbassenget. Manglende åpenhet rundt markedsgrunnlaget for en slik stor investering i forskningsinfrastruktur for vårt fagfelt er problematisk. Vi kan ikke forstå hvordan beslutninger kan tas på et slikt grunnlag.
Når det gjelder «green shipping» og nullutslipp 2050 spesielt, vil Sjøgangsbassenget spille en sekundær rolle. Nullutslippsproblematikken skal i all hovedsak løses ved bruk av fornybart drivstoff og dermed er fagområdet marint maskineri det mest relevante fra vår side 1. Når det gjelder nye type skipsskrog vil disse helt adekvat kunne undersøkes i det eksisterende og det fremtidige havbassenget som del av OSC, samt i en kombinasjon av numeriske simuleringer og mindre, våte laboratorier.
I søknader til Forskningsrådet kreves en internasjonal fagfelleevaluering. I forbindelse med en så stor investering som OSC representerer, må dette være minst like viktig. Dette er imidlertid så vidt vi vet ikke utført i dette prosjektet. En slik evaluering er etter vårt skjønn helt nødvendig.
Risiko forbundet med midlertidighet
Vi er sterkt bekymret for konsekvensene av lang byggetid. Implisitt skal Sintef Ocean drive kommersiell virksomhet samtidig som at NTNU skal drive undervisning og forskning som normalt. Dersom suksessen med Marinteknisk senter skal videreføres kreves det at både SINTEF Ocean og NTNU kommer styrket ut av prosjektet. Det er innlysende at en slik lang byggetid innebærer en betydelig risiko, noe som kunne forsvares hvis det var enighet om at de gjeldende planene ville gi en betydelig styrket situasjon for vårt samlede fagmiljø. Det er imidlertid så vidt vi vet ikke utført en risikoanalyse.
Vi anser at en utbygging uten sjøgangsbasseng, evt. med styrket funksjonalitet av det planlagte havbassenget, vil være et langt bedre alternativ. Det vil da være budsjett for M- og K-lab på Tyholt. Det vil også frigjøre midler som vil bidra til å redusere den finansielle risikoen knyttet til at NTNUs Flexlab bygges som siste element av den planlagte utbyggingen. Samtidig vil dette fjerne behovet for å rive Marinteknisk senter, og bygningene kan i større grad gjenbrukes og renoveres heller enn å rives. Videre vil det være plass til fremtidige utvidelser på tomta, noe som dagens planer ikke tillater. Dette vil gi økt fremtidig fleksibilitet.
Trygve Kristiansen
Professor, marin hydrodynamikk.
Marilena Greco
Professor, marin hydrodynamikk.
Pål Lader
Professor, havbruksteknologi.
David Kristiansen
Førsteamanuensis, marin hydrodynamikk.
Zhen Gao
Professor, marine konstruksjoner.
Jørgen Amdahl
Professor, marine konstruksjoner.
Svein Sævik
Professor, marine konstruksjoner.
Odd Faltinsen
Professor emeritus, marin hydrodynamikk.
Torgeir Moan
Professor emeritus, marine konstruksjoner..
Dag Kavlie
Professor emeritus, skips og havteknikk.
Rektor emeritus, NTH.
