Må bygge ned reservene

- Departementet tror vi har en stor pengebinge, slik er det ikke

- NTNU har kommet i en skvis, sa styremedlem Ingrid Bouwer Utne da Styret diskuterte en felles investeringsplan for hele universitet.

Ingrid Bouwer Utne mente en del av avsetningene er bundet og ikke kan kan brukes uten videre.
Ingrid Bouwer Utne mente en del av avsetningene er bundet og ikke kan kan brukes uten videre.
Publisert

Én av investeringene kan bli i et nybygg for å avhjelpe trangboddhet når Dragvoll-miljøet flytter til Gløshaugen.

Som UA tidligere har omtalt, vokser avsetningene måned for måned enda NTNU har press på seg for å bygge ned de ubrukte bevilgningene. I statsbudsjettet for 2021 kom det nye rammebetingelser. De går ut på at avsetninger utover 5 prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet, skal føres tilbake til Finansdepartementet.

For å unngå at dette skjer, ønsker NTNU å utarbeide en investeringsplan for hele NTNU. Investeringer kan få fart på pengene og gjøre at NTNU får avsetningene ned på ønskelig nivå sett fra Finansdepartementets side.

- Det bekymrer meg at vi ikke får omsatt de ressursene vi har tilgjengelig til faglig virksomhet, sa rektor Anne Borg på torsdagens styremøte.

Mente midler er bundet

NTNU ser for seg at de ved utgangen av 2021 vil ha 1 milliard kroner i avsetninger. 2021 er et overgangsår, 2022 må innebære en forpliktelse om en investeringsplan for de kommende årene. Alt av investeringer må ikke skje dette året. Etter 2022 mottar Finansdepartementet ubrukte bevilgninger over 5 prosent. Flere så for seg at departementet vil være hardere i klypa enn hva Kunnskapsdepartementet har vært.

- Mange av midlene ligger helt ned på personnivå. Styret kan ikke vedta en plan for å ta av midler som er tildelt forskningsprosjekter, mente Ingrid Bouwer Utne.

Borg sa at ledelsen er bevisst på at det er mye planlagt aktivitet og at avsetningene må bygges ned klokt.

- De politiske myndighetene har forventninger om at vi ikke skal ha mer avsetning enn 5 prosent. Dette skal vi få til, og jeg har noen tanker om hvordan vi skal klare det. Men vi må få diskutert dette med fakultetene først. Vi er klar over at det ligger mye i prosjektene.

Borg understreket at det vil bli en balanse mellom de større investeringene for hele NTNU, og for investeringer på fakultets- og instituttnivå.

- Campusprosjektet har ikke tatt høyde for flere studenter. Antakelig trenger vi et nybygg for å håndtere vekst hos studenter og tilhørende ansattvekst. Vi må se hvordan vi kan trekke inn midler uten å ramme midlene til de vitenskapelig ansatte.

- Har de ingen forståelse?

En vesentlig årsak til at avsetningene bare vokser, skyldes pandemien. Aktivitetsnivået gikk ned og det har tatt tid å få det opp på normalt nivå.

- Det er et misforhold mellom hva NTNU får fra departementet og hvilke midler som bygges opp som avsetning. Hvilken dialog er det med departementet? Har de ikke noen forståelse for at pandemien har gjort at midlene øker? undret Utne.

Og kom med følgende hjertesukk:

- NTNU er i skvis. Departementet tror vi har en stor pengebinge, men det er ikke realiteten, sa hun.

Aksel Tjora mente at NTNU må handle raskt og tenke på arealer og hvilke investeringsmuligheter som finnes. Tidligere har han argumentert for at gården på Stokkanhaugen ikke bør selges.

- Vi har en illusjon om en ny campus, samtidig blir borgen på Gløshaugen større og større og tettere og tettere. Det er noen tomme gårder som ligger i Elgeseter gate, som ikke skal rives. Det er ei veldig sentral plassering mellom Øya og Gløshaugen. En løsning er å utvikle noe areal mot trangboddhet.

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arnstein ønsket å se avsetningene i et større perspektiv.

- Universitets- og høyskolesektoren har hatt et unntak sammenliknet med resten av sektoren, som ikke har hatt samme spillerom. Vi må huske på at vi fremdeles vil ha mulighet til avsetninger på 5 prosent pluss investeringsplan. Er vi klok i måten vi tilnærmer oss dette, kan handlingsrommet være betydelig, forsikret han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.