Ytring:

Grønn teknologi vil bli billigere enn fossil teknologi

Er det grønne skiftet mulig? «Hasnes overforenkler voldsomt med hensyn til sine antakelser og ved å neglisjere bredden i mulighetsrommet,» skriver fem professorer i denne kommentaren til Geir Hasnes' resonnement.

Drivhusgassutslipp knyttet til produksjon, drift og vedlikehold av ulike biltyper på det amerikanske markedet som funksjon av kostnader knyttet til innkjøp, drift, og vedlikehold.
Drivhusgassutslipp knyttet til produksjon, drift og vedlikehold av ulike biltyper på det amerikanske markedet som funksjon av kostnader knyttet til innkjøp, drift, og vedlikehold.
Publisert Sist oppdatert

Vi har kritisert Geir Hasnes for å komme med sterke utspill på vitenskapelige spørsmål uten å vise til relevant faglitteratur og med konklusjoner som strider mot konklusjoner av sentral forskning og vitenskapelige utredninger på fagfeltet. I sitt motsvar klandrer han oss for å ikke gå inn på sitt regnestykke. Vi mener at kommentarspalten til Universitetsavisa er ikke det riktige forum for dybdedrøfting av vitenskapelige avhandlinger, bl.a. siden det mangler en prosess for kvalitetssikring. Videre synes vi at diskusjonen bør dreie seg om omstillingssenarioene som bl.a. IEA eller IIASA har utviklet og som faktisk danner kunnskapsgrunnlaget for det grønne skiftet, ikke på et stråmannargument. For øvrig har Forskningsleder for energiomstilling i DNV GL, Sverre Alvik, gitt en god redegjørelse for problemer med regnestykket til Hasnes og presentert funn i DNV GL’s Energy Transition Outlook rapport, som i likhet med IEA og IPCC kom til konklusjon at grønn omstilling er mulig men krever økt innsats.

Men Hasnes gir seg ikke og presenterer et nytt regnestykke. Han tar kostnader til å kjøpe en elbil, multipliserer det med antall biler som skal produseres fram til 2050, og kommer opp med et stort tall. Gitt at tallet er så stort konkluderer han med at det er umulig å gjennomføre. Vi er ikke like pessimistiske.

Hasnes tok for eksempel ikke hensyn til at fossilbiler også har kostnader. Faktisk har elbilpriser kommet ned raskt, spesielt på grunn av fallende batteripriser, og forventes til å bli lik kostnader av bensinbiler allerede i 2025. Og så er elbiler billigere i drift, gitt overlegen energieffektivitet. En beregning av livsløpskostnader til elbiler og bensinbiler i det amerikanske markedet som ble gjort av professor Jessika Trancik ved Massachusetts Institute of Technology viser at biler med høyt karbonfotspor allerede i dag er dyrere enn biler med lavt karbonspor. Elbiler har også lavere kostnader enn bensinbiler hvis vi adderer innkjøpskostnader og driftskostnader. Og det i USA, hvor det er lite skatt på bensin. Vi gjengir figuren over artikkelen.

La oss likevel heve oss over tallene i enkle regneøvelser, slik Hasnes presenterer disse, og se på det prinsipielle. Fremtiden er det umulig å forutsi, særlig mange tiår frem i tid og på komplekse systemer slik som samfunnets energibruk og grønne omstillingstakt globalt. Eksempler på dette innen teknologi er den formidable kostnadsreduksjonen som har skjedd innen solceller og vindkraft de siste ti årene, det samme skjer nå innen batteriteknologi som både handler om oppskalering og masseproduksjon i tillegg til forskning og nye innovasjoner. Dette er grunnen til at de ledende institusjonene internasjonalt (som IEA, IIASA og IPCC) da tyr til scenariometodikk og modeller som kobler et omfattende sett av antakelser om drivere, om policy og løsninger, og om effektene disse har på resultatet. Hensikten er å åpne opp mulighetsrommet fremover, og peke på hvordan ulike ytre forhold og strategier eller løsninger kan påvirke utviklingen, for å få kunnskap til å styre denne i den ønskede retning.

Hasnes overforenkler voldsomt med hensyn til sine antakelser og ved å neglisjere bredden i mulighetsrommet. Ikke minst gjelder dette kompleksiteten og dynamikken i systemet og hvordan viktige sosio-økonomiske, politiske og teknologiske forhold vil påvirke samfunnsomstillingen og det grønne skiftet. Her er vi ved kjernen i det som skiller Hasnes sitt innlegg og de forskningsbaserte studiene vi refererte til i vår forrige artikkel.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS