Sykefraværet synker generelt, men her er trenden motsatt

Sykefraværet ved NTNU etter første kvartal 2023 er totalt sett noe lavere enn på samme tidspunkt forrige år. Enkelte steder har det derimot gått en del opp.

Sykefraværet i avdelingene til prorektor for forskning, prorektor for utdanning og direktør for organisasjon og infrastruktur har steget i løpet av det siste året.
Publisert

I Virksomhetshetsrapporten som legges frem under styremøtet i morgen, 22.juni, er et av punktene sykefraværet ved NTNU.

Det totale sykefraværet ved NTNU har sunket med 0,2 prosentpoeng fra første kvartal av 2022 til første kvartal i 2023. Fra 4,7 prosent til 4,5 prosent.

Sykefraværet er jevnt over høyere blant de teknisk- administrativt ansatte enn blant de vitenskapelig ansatte.

I første kvartal av 2022 lå sykefraværet blant de teknisk-administrativt ansatte på 8,2 prosent. I første kvartal av 2023 hadde sykefraværet sunket til 6,7 prosent.

Til sammenligning var sykefraværet på 3,2 prosent hos de vitenskapelig ansatte i første kvartal av både 2022 og 2023.

Tabellen viser sykefraværet blant de vitenskapelige ansatte og de teknisk-administrativt ansatte ved NTNU fra første kvartal i 2022 til første kvartal i 2023. Den oransje streken viser sykefraværet til de teknisk-administrativt ansatte, den grå viser de vitenskapelige ansattes fravær, og den blå viser det totale sykefraværet ved NTNU.

Her er sykefraværet høyest

Sykefraværet er høyest i avdelingen til prorektor for forskning. Der har sykefraværet økt fra 7,9 til 9,2 prosent fra første kvartal i 2022 til første kvartal i 2023.

Ifølge Prorektor for forskning, Tor Grande, har sykefraværet vært høyere blant de teknisk-administrativt ansatte sammenlignet med de vitenskapelig ansatte ved NTNU i mange år. Forklaringen på dette ønsker han ikke å spekulere i.

Ifølge Tor Grande, prorektor for forskning, er hovedforklaringen på det høye sykefraværet ved avdelingen hans langtidssykemeldinger.

- 7,7 prosent av det totale sykefraværet på 9,2 i første kvartal i 2023 skyltes langtidssykemeldte. Fraværet er ikke arbeidsrelatert, sier Grande.

- Hvordan jobber dere for å få ned sykefraværet?

- Vi følger opp hver enkelt på individuelt grunnlag i tråd med NAVs anbefalinger og rutiner, og vi forsøker så godt vi kan å tilrettelegge for personer som er sykemeldt. I tillegg har vi arbeidsmiljøtiltak av ulik karakter som fysiske samlinger, kompetanseutvikling, ergometriske hjelpemidler og sosiale arrangement som sommerfest og lignende, sier han.

Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk har de laveste sykefraværet ved NTNU. Første halvdel av 2023 lå fraværet der på 1,9 prosent. Prorektor nyskaping er holdt utenfor statistikken på grunn av få ansatte.

Sykefraværet er også høyt ved avdelingen til prorektor for utdanning. Der har sykefraværet økt fra 6,1 prosent i første kvartal av 2022 til 7,8 prosent i første kvartal i 2023.

- Lavere sykefravær enn resten av befolkningen

Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad gir følgende forklaring på hvorfor sykefraværet jevnt over er høyere blant de teknisk-administrativt ansatte sammenlignet med vitenskapelige ansatte:

- Forklaringen skyldes nok at sykefraværet til vitenskapelige ansatte er vesentlig lavere enn i resten av arbeidslivet. Det gjelder også ved NTNU. Det er mer «normale» tilstander blant teknisk-administrative ansatte når vi ser hen til sammenlignbare grupper ellers i arbeidslivet, sier han.

Ifølge Bjørn Haugstad er sykefraværet blant de vitenskapelige ansatte lavere enn ellers i befolkningen.

- Det må kuttes i antallet ansatte ved NTNU fremover pga økonomien. Da er det sagt at de teknisk-administrativt ansatte vil få enda mer å gjøre. Kan ikke dette bidra til at sykefraværet blant denne gruppen øker ytterligere i årene fremover?

- Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det gjelder også i perioder hvor antallet ansatte går ned. Problemstillingen er viktig og diskuteres regelmessig med hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet, sier Haugstad.

Lavest sykefravær ved IE-fakultetet

Ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) har de det laveste sykefraværet ved NTNU. Første kvartal av 2023 var sykefraværet på kun 1,9 prosent ved fakultetet.

Ifølge dekan ved IE-fakultet, Ingrid Schjølberg har sykefraværet ved fakultetet ligget stabilt lavt over flere år med få langtidssykemeldte.

- Hvorfor er sykefraværet så lavt ved IE-fakultetet?

- Fakultetet jobber aktivt med å gi våre ledere med personalansvar kompetanse til å jobbe med arbeidsmiljøutvikling og kultur.Vi har også hatt gode resultater på ARK-undersøkelsen, som indikerer at det jobbes godt med arbeidsmiljøene på våre enheter, sier hun.

Sykefraværet ved NTNU er lavest ved IE- fakultetet. Her er dekan Ingrid Schjølberg i en tidligere anledning.

Litt av forklaringen på det lave sykefraværet kan også skyldes at IE-fakultet har innført nivå fire på enkelte av instituttene sine, ifølge Schjølberg. Dette har bidratt til færre ansatte per leder å følge opp. Nivå fire er det fjerde ledernivået ved NTNU. Flere institutt har tatt i bruk dette nivået.

Midlertidigheten har sunket med 3,6 prosent

Andre punkter som er nevnt i virksomhetsrapporten er midlertidighet ved NTNU og konsultenbruken.

Antallet midlertidige ansettelser er ved NTNU redusert fra 2018 til 2022. I 2018 var 15,4 prosent av arbeidsstokken ved NTNU midlertidig ansatt. I 2022 var 10,2 prosent midlertidig ansatt ved NTNU.

I 2021 ga forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe universitetene og høyskolene fire år på å få midlertidigheten ned på 8 prosent.

- Jeg ser ingen grunn til at andelen midlertidige skal være særlig høyere her enn i arbeidslivet ellers, der midlertidigheten er på åtte prosent. Vi kommer til å gi et tydelig styringssignal til universitetene og høyskolene gjennom tildelingsbrevene. Og hvis det ikke lykkes, så kommer det til å komme mye kjipere innstramminger i forskrift og regelverk i neste omgang, sa han under Forskningspolitisk seminar.

1. juli 2022 strammet også Støre- regjeringen inn regelverket for bruk av midlertidige ansatte, og hovedregelen i Arbeidsmiljøloven er nå at arbeidstakere skal ansattes fast. Det er også varslet at regjeringen vil komme med ytterligere skjerping av regelverket når universitets- og høyskoleloven revideres senere i år.

Vil redusere konsulentbruken

Regjeringen har også gitt føringer om at konsulentbruken ved universitetene skal reduseres, og erstattes av egne ansatte der det er mulig.

I styrepapirene til NTNU står det at det er utarbeidet et forslag til en ny retningslinje. Retningslinjen skal være tydelig på når innleie av kjøp av konsulenttjenester skal være tillatt ved NTNU.

Likevel understrekes det at det vil være utfordrende å følge regelverket i overgangsfasen. Dette står i styrepapirene:

«I en overgangsfase vil det være en risiko for at NTNU ikke etterlever regelverket og at NTNU (og spesielt Fellesadministrasjonen som har den største andelen av konsulentbruk) vil ha utfordringer med å opprettholde tjenesteytingen til kjernevirksomheten»