Finalistene til NTNUs litteraturpris er klare

I år går NTNUs litteraturpris til et skjønnlitterært verk.

Juryen har plukket ut fem verk, hvorav én diktsamling og fire romaner. Alle forfatterne bor eller har tilknytning til Trøndelag, slik statuttene for prisen tilsier.

– Carl Frode Tillers «Begynnelser» gir oss et fint portrett av hovedpersonen, en mann som er opptatt av miljøvern. Vi kommer tett innpå de dystre sidene av menneskesinnet, og inngående psykologiske skildringer er blandet med svart humor, som er typisk for Tiller. Samtidig er det en følsom tone her, som kanskje representerer noe nytt i Tillers forfatterskap, forteller Ingvild Hagen Kjørholt, postdoktor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Etisk prosjekt

Romanen «Heim» av Johan Mjønes gir leseren et portrett av en gammel mann som bor på sykehjem.

– Han ligger i sykesenga og er opptatt av de nære ting. Tankene hans går tilbake til livet han har levd, og minnene og hverdagen glir over i hverandre, forteller Kjørholt.

Juryen mener boka kan sees som et etisk prosjekt.

– Den gir en inngående skildring av en svært vanlig endestasjon for det moderne mennesket, nemlig sykehjemmet, der hovedpersonen ligger og skal dø. Vi møter ikke dette perspektivet så ofte i romaner, men det er nok svært gjenkjennelig og tankevekkende for alle som har hatt slektninger i samme situasjon, sier Kjørholt.

Mystikk og brorskap

Den eneste lyrikksamlingen i finalen er «Riv av seg ansiktet» av Martin Ingebrigtsen.

– Han blander Trondheims-beskrivelser inn i skildringer av brorskap, oppvekst og familieforhold. Lyrikksamlingen inneholder også mystikk og referanser til mytologi, sier Kjørholt.

Forfatter Arild Vange har tidligere skrevet diktsamlinger, men har nå romandebutert med «Livet i luftene».

– Dette er det mest eksperimentelle verket på lista vår. Han skriver om historiske personer i Tyskland på 17-1800-tallet, og historien deres fortelles gjennom fugler. Flere fortellinger løper parallelt, og han kobler livet i naturen med et rikt historisk materiale, sier litteraturviteren.

Den siste romanen blant de nominerte er «Huset på prærien» av Tora Seljebø.

– Hun har også gitt ut diktbok før, og dette er hennes første roman. Den har en poetisk stil, og handler om to søstre og deres oppvekst, forteller Kjørholt.

Romanen inneholder skildringer av deres møte med en voksen mann.

– Det er noe erotisert over skildringene, som skaper ubehag og lese som tegn på destruktivitet og vanskjøtsel, samtidig som det er en poetisk tilnærming. Mye leses mellom linjene, forteller Kjørholt.

Flest menn

I år er det altså fire menn og én kvinne blant de fem finalistene. Prisen deles ut annenhvert år til skjønnlitterære og faglitterære verk.

– I 2017, da prisen sist ble delt ut til et skjønnlitterært verk, var situasjonen motsatt - med fire kvinner og én mann. Derfor synes vi det var greit når de ble flest menn denne gangen, sier Kjørholt.

Hun sier kvalitetskriteriet trumfer alt.

– Men vi er jo opptatt av en viss representativitet. I år ble det fire romaner, mens det i 2017 var to diktsamlinger og én barnebok også, påpeker hun.

Nå skal de fem finalistene presenteres på bydelsbibliotekene for alle interesserte. Dessuten skal unge litteraturvitere med bakgrunn fra NTNU skrive omtale av bøkene.

– Den endelige kåringen skjer under Trondheim litteraturfest 26. oktober. Vi i juryen har en vanskelig oppgave foran oss, sier Kjørholt.

LES OGSÅ: Maria Berg Reinertsen vant NTNUs litteraturpris i 2018