Styret vedtok navn på Institutt Y:

Mener ansatte har gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse

Flere styremedlemmer stilte seg svært kritisk til deler av det som framkom i saksframlegget som lå til grunn for navnevalg av Institutt Y under styremøtet torsdag.
- Her er det mange som har brukt veldig mye av sin betalte arbeidstid på å skrive eposter og på annet vis å skape konflikter. Det har forekommet ting som er meget uheldig for NTNU, det forverrer universitetets konkurransemuligheter, sier Maria Strømme. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Her er det mange som har brukt veldig mye av sin betalte arbeidstid på å skrive eposter og på annet vis å skape konflikter. Det har forekommet ting som er meget uheldig for NTNU, det forverrer universitetets konkurransemuligheter, sier Maria Strømme.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Ingen som satt benket rundt styrebordet var i tvil om at valg av navn på det som etter oppsplittingen er blitt hetende Institutt Y handlet om mer enn navnevalg. Behovet for å balansere prinsipielle holdninger med behovet for å «handle med klokskap.» Prinsipielt burde instituttet hete «moderne historie,» mens hensynet til å dempe konfliktnivået tilsa at man landet på «moderne samfunnshistorie» - denne balansegangen kom tydelig fram under debatten og avstemmingen i styresaken.

Sakspapirene inneholdt argumentasjon av ulik art, hvorav en del tok form av epostkommunikasjon. Det som framkom her gav opphav til kritiske synspunkter fra flere styremedlemmer.

Maria Strømme kommenterte at denne epostkommunikasjonen ikke var preget av «høyt intellektuelt nivå.» I intervju med Universitetsavisa i pausen etter beslutningen var fattet, utrykker hun en svært kritisk holdning til en del av innspillene som har kommet fra ansatte i denne saken.

LES OGSÅ: Styret vedtok kompromiss

LES OGSÅ: Krangler om navnevalg

- Behøver verktøy for å stoppe slik aktivitet

- Vi som jobber ved universitetet har en enorm frihet, men vi har den friheten innen visse rammer. Vi er betalt for å forske og undervise, samt å vekselvirke med samfunnet i stort. Her er det mange som har brukt veldig mye av sin betalte arbeidstid på å skrive eposter og på annet vis å skape konflikter. Dette oppfatter jeg er tjenesteforsømmelse. Det er åpenbart en rekke personer som har gjort seg skyldig i det, og da mener jeg at ledelsen behøver verktøy for å sette stopp for den slags aktivitet, og si tydelig i fra om at dette er ikke tillatt, sier hun.

Strømme advarer om at dersom man ikke har slike verktøy tilgjengelige til å sette stopp, vil noe slikt som har skjedd i denne saken med sannsynlighet gjenta seg andre steder på et annet tidspunkt.

- Og det er meget uheldig for NTNU, det forverrer universitetets konkurransemuligheter. Det bidrar ikke til briljant forskning eller fremragende undervisning, sier Maria Strømme.

- Å trekke likestillingskortet her svekker likestillingssaken

- Når folk går sykemeldte over lengre tid, og vi ikke formår å skape arbeidsvilkår for folk på alle sider av denne konflikten, også dem som ikke har vært direkte del av den, så har vi ikke gjort jobben vår, sier Kristin Melum Eide. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Når folk går sykemeldte over lengre tid, og vi ikke formår å skape arbeidsvilkår for folk på alle sider av denne konflikten, også dem som ikke har vært direkte del av den, så har vi ikke gjort jobben vår, sier Kristin Melum Eide.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Styremedlem Kristin Melum Eide kommenterte under debatten at forsøket på å anvende likestillingsargumentet til støtte for motstanden mot «Institutt for moderne historie» ikke gjorde henne vennligere innstilt – det bidro heller til en mer fiendtlig innstilling fra hennes side til argumentasjonen.

Argumentet var at siden så mange ved Institutt X (nå Institutt for historiske og klassiske studier) har så mange kvinnelige forskere som også forsker på moderne historie, ville det å la Institutt Y, som har en stor majoritet av menn, kunne fungere diskriminerende overfor kvinner.

Universitetsavisa ba henne utdype sitt syn på dette på tampen av styremøtet.

- Jeg har ved flerfoldige anledninger sagt over styrebordet at NTNU har et strukturelt problem når det gjelder likestilling og mangfold på en rekke områder. Mannlige professorer ved NTNU er på enkelte områder på 87 prosent, og stigende. Så er det nok å nevne ansettelsesprosessen i filosofimiljøet, den er en plett på NTNUs rykte. Men man skal ikke trekke likestillingskortet i sammenhenger hvor det ikke hører hjemme. Det har man gjort her. Da svekker man likestillingskampen generelt. Jeg forstår det saklige innholdet i argumentasjonen som er ført her, men det hører ikke hjemme i en navnediskusjon. Man kan ikke bare stable på beina flest mulig argumenter og kaste dem inn og håpe at mengden argumenter i seg selv skal gjøre susen. Det provoserer meg. Man må sortere hva som er relevante og gode argumenter, sier Melum Eide.

- Svært alvorlig sak

- Flere viste til begrepet «klokskap» som argument for å velge kompromissalternativet. I hvilken grad er det et gangbart argument for å kompromisse med det flertallet rundt styrebordet mente var det prinsipielt riktige navnevalget – Institutt for moderne historie?

- Når man jobber som forsker har man ett arbeidsredskap: Evnen til å konsentrere seg. Mister man den blir man arbeidsufør. Der ligger klokskapen, i å ta hensyn til folks arbeidsevne. Da får man være pragmatisk, sier hun.

- Hvor alvorlig har denne konflikten vært for NTNU?

- Den har vært veldig alvorlig. Når folk går sykemeldte over lengre tid, og vi ikke formår å skape arbeidsvilkår for folk på alle sider av denne konflikten, også dem som ikke har vært direkte del av den, så har vi ikke gjort jobben vår. Der har det vært tatt berettiget selvkritikk, sier Kristin Melum Eide.

- Studentene ble ikke spurt

Også studentenes representanter i styret landet på at kompromissforslaget var å foretrekke framfor kun å ta hensyn til overordnede prinsipper for navnevalg. Men både Karoline Abildsnes og Adrian Heyerdahl er kritiske til at studentene ved de to instituttene i så liten grad er blitt inkludert i prosessen.

Adrian Heyerdahl og Karoline Abildsnes er kritiske til at studentene ikke er blitt hørt i denne saken. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Adrian Heyerdahl og Karoline Abildsnes er kritiske til at studentene ikke er blitt hørt i denne saken.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Det er svært uheldig at studentene ikke har blitt hørt i denne saken. Jeg synes vi gikk for rett alternativ, men finner det kritikkverdig når man på forhånd blir lovt at man skal bli hørt, og så likevel ender opp med ikke å bli spurt, sier Abildsnes. Hun får følge av Heyerdahl.

- Jeg argumenterte litt fram og tilbake innledningsvis for å skape debatt, men mener man har valgt det alternativet som er mest konfliktdempende, slik at alle kan være fornøyde. Når det gjelder studenters medvirkning så har det kommet noen eposter til oss som går på at man ikke er blitt spurt hva man mener om dette, og det er ikke bra, sier han.

- Ville understreke kompleksiteten

Prorektor Bjarne Foss har vært tett på ansatte ved de to instituttene i den siste tiden, og svarte på oppklarende spørsmål fra styremedlemmene underveis. Foss benyttet anledningen til å framheve at det synes å være en positiv utvikling i fagmiljøene, samt at det er viktig å handle med klokskap når man lander på endelig navn.

- Foss: I hvilken grad skulle dette forstås som en formaning til styret om at å velge alternativet «Institutt for moderne historie» så ville man økt risikoen for fortsatt konflikt?

- Styret gjør hva styret vil. Samtidig var det viktig for meg å understreke kompleksiteten i saken. Det er vanskelig å få fram alle detaljene i sakspapirene. Det var derfor jeg kom med den saksopplysningen som er vanskelig å få fram i teksts form.

Balansere prinsipp mot pragmatisme

- Du har jobbet tett på miljøene i denne tida, blant annet deltatt på allmøter i begge av de to nye instituttene. Tror du styrets valg av alternativet «Institutt for moderne samfunnshistorie» vil bidra til at konflikten legger seg?

- Dette navnevalget ligger innenfor hva som er akseptabelt både når det gjelder overordnede prinsipper for navnevalg og følelsene som man tok hensyn til argumentene jeg nettopp nevnte. Jeg mener diskusjonen over styrebordet i dag viser at man tok på alvor hvor viktig det var å finne skjæringspunktet mellom prinsipper og pragmatisme. Ingen fikk det som man ville.

- Så her sprettes verken champagneflasker eller drikkes gravøl ved de respektive instituttene, tror du?

- Nei, og nå skal det forskes og undervises, nå skal man fokusere på alt det vi er satt til å jobbe med, sier prorektor Bjarne Foss.

Jan Frode Hatlen og Lise Rye fra det som fra nå av blir hetende Institutt for historiske og klassiske studier var blant dem som fulgte dagens navnedebatt fra tilhørerbenken. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Jan Frode Hatlen og Lise Rye fra det som fra nå av blir hetende Institutt for historiske og klassiske studier var blant dem som fulgte dagens navnedebatt fra tilhørerbenken.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Flere vitenskapelig ansatte ved det som blir hetende Institutt for historiske og klassiske fag fulgte styrebehandlingen av navnevalg fra tilhørerbenken. Ingen av dem ville kommentere beslutningen overfor Universitetetsavisa.

- Smør på flesk

Lederen for det som nå er besluttet å hete Institutt for moderne samfunnshistorie, Hans Otto Frøland, kommenterer styrevedtaket slik over telefon:

- Jeg er glad for at så mange styremedlemmer ser ut til å ha delt argumentene for vårt primære navnevalg, sier han.

- Nå ble det kompromissvalg. Lever du godt med det?

- Det må jeg jo, når styret har tatt sin beslutning. Men samtidig er jo historiefaget et fag som studerer menneskers atferd i samfunn, i en slik kontekst er «samfunnshistorie» å betrakte som smør på flesk. Men det skal vel gå greit.

Frøland uttrykker glede over styremedlemmenes betoning av at navnevalget må reflektere at man har å gjøre med et fullverdig institutt og ikke et senter.

- Dette viser at styret er bevisst det vedtak det gjorde i slutten av oktober i fjor og det gir håp.

Men det er noe han ikke har fått svar på:

- Vi vet ennå ikke hva instituttet blir hetende på engelsk. «Department of modern societal history» skurrer språklig. «Modern history and society» er vel i så måte bedre. Videre må vi få avklaring på hvilket tre-bokstavers akronym vi får. Det må iallfall ha IMH for å være signifikant meningsbærende, understreker instituttleder Frøland.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.