Derawi kritisk til at søkere ikke får vite hvorfor de blir vraket

- At jeg ikke fikk noen begrunnelse, gjorde at jeg opplevde hele ansettelsesprosessen som veldig uprofesjonell og useriøs, sier han.

Derawi er professor i smartteknologi og leder forskningsgruppen Smart Wireless Systems ved NTNU i Gjøvik. Blant UAs lesere er han kanskje mest kjent for at han for noen år siden var landets yngste professor som 29-åring.

I Gjøvik er det flere sterke søkere som ønsket å bli ny viserektor. Dagens viserektor, Jørn Wroldsen, ønsker ikke å fortsette.

Etter det UA kjenner til, er seniorrådgiver Gro Kvanli Dæhlin med videre i innspurten. Hun jobber i rektors stab. Mange trekker fram Dæhlin som en svært sterk kandidat. Instituttleder Nils Kalstad skal på intervju for andre gang i dag, torsdag. - Det gleder jeg meg til, sier han til UA. Førsteamanuensis Ine Wigernæs er også med videre. Men ikke professor Derawi.

Fikk ikke vite hvorfor

Derawi ønsker å problematisere hvorfor han ikke fikk noen begrunnelse for hvorfor han ikke gikk videre.

Rekrutteringsbyrået Search House formidlet beskjeden, men ville ikke oppgi hvorfor ansettelsesutvalget trakk denne konklusjonen.

- Helst trenger jeg å vite hvilke punkter jeg bør forbedre meg på hvis jeg skal søke på en liknende stilling en annen gang. Et avslag med begrunnelse er det minste man kan forvente, sier han til Universitetsavisa.

LES OGSÅ: En av disse to blir ny viserektor i Ålesund

LES OGSÅ: Disse søkte på lederjobbene

Rekrutteringsbyrået viste til at NTNU ikke kan uttale seg om konkrete vurderinger knyttet til arbeidet med å finne ny viserektor. Dette fordi vurderingene er unntatt offentlighet. Videre at ansettelsesutvalget har tatt sin beslutning basert på ei helhetlig vurdering og ikke oppgir nærmere begrunnelse.

Tilbake sitter professoren med en rekke spørsmål:

- Hvorfor velger man egentlig å unnta offentligheten – her bør man være så transparente som mulig? Og hva defineres egentlig som en helhetlig vurdering her? Hvorfor fikk man ikke gå videre? Er det bakgrunnen, alderen, utdanningen, kjønnet, erfaringen, tittelen eller selve intervjuet? Det er alltid fint om en søker får vite hvorfor man ikke gikk videre, ellers føler man seg forsvarsløs og ineffektiv ved et avslag. At jeg ikke fikk noen begrunnelse, gjorde at jeg opplevde hele ansettelsesprosessen som veldig uprofesjonell og useriøs, sier han. 

Derawi forteller at jobbintervjuet foregikk på Teams, noe han mener ikke er egnet til å få et fullverdig bilde av kandidatene. Særlig når det gjelder en toppkandidatstilling som denne. Det hadde vært mulig å ha fysiske intervjuer uten at det gikk utover smittevernhensyn, mener han.

- Viserektor stillingen er en så omfattende stilling at intervjuet bør foregå fysisk. Dette er en svært sentral stilling for Gjøvik de neste 4 årene. Som toppleder er det mange faktorer som bør inkluderes i tillegg til kompetansen, det er selve personligheten og karismaen/egoet. Dette er ikke noe man kan vise over Teams.

LES OGSÅ: Ønsker å utvikle ambulansedroner

LES OGSÅ: - Bright House er viktig satsing på nyskaping og innovasjon

- Bedre med valg av ledere

Professoren understreker at han selvfølgelig tåler konkurranse og at det er mange svært dyktige søkere som ønsker å bli ny viserektor i Gjøvik.

Nå håper han at det kan bli en diskusjon om hvordan ansettelser skal foregår i framtida.

- Jeg takler fint at jeg ikke fikk stillingen og gratulerer selvsagt kandidaten som blir viserektor. Ved en seinere anledning hadde jeg ønsket at det var valg til slike stillinger framfor ansettelse. Det hadde vært mer optimalt og da hadde «folket» på NTNU i Gjøvik valgt viserektoren, noe som jeg ser som en mer rettferdig prosess for alle, sier han til Universitetsavisa.

Den formelle ansettelsen av viserektorer skjer på NTNUs styremøte i februar. I mellomtida må søkerne argumentere så godt de kan for hvorfor de er de beste stedlige lederne i Ålesund og Gjøvik.

LES OGSÅ: «Høgskolen» må også bli universitet

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.