Ytring

NTNUs campusprosjekt – fremtidens middelmådige campus?

- Den statlige arealnormen fungerer som en tvangstrøye som ikke tar hensyn til ansattes behov eller NTNUs ansvar for god og sikker forvaltning. Å fjerne denne normen koster ikke en krone, skriver Sturla Søpstad og Ronny Kjelsberg i NTL ved NTNU.

- Arealnormen står i motstrid til arbeidet med en tillitsreform, og regjeringen må fjerne den snarest, skriver Sturla Søpstad (t.v.) og Ronny Kjelsberg.
Publisert Sist oppdatert

NTL NTNU registrerer at NTNUs styre har vedtatt å gå videre med campusprosjektet.

Vi mener det er viktig at fagforeningene sammen i en tidlig fase fikk framforhandlet en avtale med arbeidsgiver som vil gjøre kontorsituasjonen for ansatte betydelig bedre enn hva det har sett ut til i tidligere faser i prosjektet.

Avtalen er god, men ikke bedre enn at den likevel vil innebære en betydelig forverring for mange ansatte som driver konsentrasjonsarbeid og har jevnlige, spontane møter som har behov for skjerming. Det er mange ansattkategorier med behov for enekontor for å gjøre jobben sin på en god og forvaltningsmessig forsvarlig måte, og den statlige arealnormen fungerer som en tvangstrøye som ikke tar hensyn til ansattes behov eller NTNUs ansvar for god og sikker forvaltning.

Å fjerne denne normen koster ikke en krone. Det gir bare mer frihet og fleksibilitet i prioriteringene til de ulike institusjonene som skal bruke byggene. Det er å vise tillit til de som skal utføre arbeidet og som vet hvor skoen trykker.

Arealnormen står i motstrid til arbeidet med en tillitsreform, og regjeringen må fjerne den snarest.

NTL NTNU er svært skuffet over at klimasatsningen i campusprosjektet er tatt ut av regjeringen. Statsråden svarer polemisk på kritikk med å spørre om NTNU ikke har noen "miljøambisjoner utover det andre skal betale for dem" og fortsetter med raljeringer om "skattebetalernes penger" på en måte vi ellers hører fra useriøse høyrepopulister.

Vi vil minne om at NTNU er en del av staten, og at NTNUs egne midler er like mye "skattebetalernes penger" som det pengene regjeringen setter av til campusprosjektet er. Forskjellen er at om NTNU skal bruke mer av egne midler til campus, betyr det å bruke mindre midler på utdanning og forskning. Det kunne vært en åpen og ærlig omprioritering fra regjeringen, men det er selvsagt en prioritering som er vanskelig å forsvare i dagens situasjon.

Vi er skuffet over en statsråd som vrir seg unna vanskelige diskusjoner med slike retoriske lettvintheter, og som ikke viser større interesse og engasjement for studie- og arbeidsmiljø for de studenter og ansatte han er minister for.

Vi i NTL NTNU tror de som påstår det ikke blir mulig å få midler til oppgradering av Dragvoll har rett, da dette er en villet utvikling gjennom år med lite eller ingen prioritering av vedlikehold på Dragvoll. Det er likevel skuffende, ikke minst i et miljøperspektiv, at det er mye enklere å få midler til store prestisjeprosjekter enn til å utbedre og ivareta det vi har.

Regjeringen har fortsatt mulighet til å bidra til et bedre campusprosjekt, men da kreves det reelle prioriteringer, at ideen med tillitsreformen tas inn i prosessene og at man legger igjen lettvint retorikk utenfor byggeplassen.