Ytring:

- Sannsynligheten for å bestå med manglende kunnskap er betydelig

Johanne Simonhjell karakteriserer bruken av minuspoeng ved flervalgsspørsmål som en absurditet. - Beskrivelsen hennes er ikke fullstendig, men hun peker på en kompleks problemstilling, skriver Jonas Persson og Per-Odd Eggen ved Institutt for Fysikk.

Flervalgsspørsmål - absurditet eller godt virkemiddel mot fusk?
Flervalgsspørsmål - absurditet eller godt virkemiddel mot fusk?
Publisert Sist oppdatert

Johanne Simonhjell peker i sitt innlegg sitt på bruken av minuspoeng ved vurdering av flervalgspørsmål, noe som hun beskriver som en "absurditet". Beskrivelsen hennes er ikke fullstendig, men peker på deler av en kompleks problemstilling knyttet til dagens vurderingsordning.

Et grunnleggende spørsmål i denne sammenhengen er hva eksamen skal “måle”. Blooms taksonomi (se figuren) er et vanlig brukt hjelpemiddel for å beskrive dette. Blooms “kunnskapspyramide” går fra enkle ferdigheter som å huske og forstå til en høyere grad av læring og anvendelse av kunnskap, der studenten kan anvende, analysere, evaluere og skape. I en eksamenssituasjon er det ofte viktig å kunne undersøke disse høyere trinnene i taksonomien, noe som for eksempel kan skje med beregnings- eller resonneringsspørsmål, gjerne i form av fritekstsvar, der sensor kan følge hele tankegangen.

Figur 1 Blooms taxonomi

De laveste trinnene handler ofte om det som kan kalles encyklopedisk kunnskap som tallverdier, egenskaper eller begreper, der svarene kan være korte. Dette er kunnskap som relativt enkelt kan vurderes med flervalgsspørsmål. Flervalgsspørsmål er arbeidsbesparende når det retting, men har flere ulemper. Johanne peker på en av disse, nemlig muligheten til å gjette på spørsmål du ikke vet svaret på. Dermed blir det mulig å bestå eksamen uten å ha særlig kunnskap. Et vanlig argument for å forsvare flervalgsoppgaver at sjansen for å få en A er forsvinnende liten. Men samtidig er sannsynligheten for å bestå med manglende kunnskap betydelig. Grensen for bestått ved NTNU, er ofte satt til 41%, mens den reelle grensen er beregnet til 32% med 4 alternativer [Persson, J. R. (2017). "Analyse av flervalgsoppgaver som eksamensform." Uniped 40 (03): 261-274.].

Det finnes metoder for å redusere ulempene med flervalg. En slik er, som i tilfellet Ghent, å heve grensen for bestått gjennom bruk av en algoritme. En annen er å bruke “gjetningskorrigert korreksjon”, for eksempel ved å gi minuspoeng for feil svar. (Dette skjer vanligvis ved å dele antall feil svar med antall svaralternativer minus 1. Det vil si at med 4 alternativ gir feil svar -1/3 poeng. Da kan man beholde grensen for godkjent. Metoden reduserer gjetting, men gir i stedet andre ulemper, som at studentene opplever dette som en straff.

"Negativ score" -ordningen kan sees som et forsøk på å opprettholde et mål for kvalitet, i det minste på papiret. Men det er flere grunnleggende problem knyttet til bruken av flervalgsspørsmål. Det er rimelig å gå ut fra at eksamen skal gjenspeile læringsutbyttebeskrivelsene. Og hvis målet er å vurdere kompetanse på de høyere trinnene i Blooms taksonomi, er det vanskelig å se at flervalgsspørsmål er et godt verktøy.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS