Ytring:

Ordningen med minuspoeng ved eksamenssensur bør avvikles

For meg virker det absurd at man kan faktisk kan rykke opp en karakter om man lar være å svare på noen av oppgavene på eksamenen, fremfor om man prøver å svare på alle oppgavene, skriver siving-studenten Johanne Simonhjell.

Et alternativ til ordningen med minuspoeng kunne kanskje heller vært å ha flere regneoppgaver på eksamen, foreslår Johanne Simonhjell.

Et alternativ til ordningen med minuspoeng kunne kanskje heller vært å ha flere regneoppgaver på eksamen, foreslår Johanne Simonhjell.

Publisert Sist oppdatert

Jeg vil starte dette leserinnlegget med å presisere at jeg er veldig godt fornøyd med studiet jeg har valgt og NTNU som læringsinstitusjon. Til nå har jeg for det meste hatt gode og engasjerte lærere som har gjort sitt beste for å lære oss fagene sine. Jeg har også i de fleste fagene nådd målene jeg selv har satt meg i forhold til karakterer, og de fleste karakterene jeg har fått har vært forutsigbare.

Da Corona-viruset kom i mars 2020 ble hverdagen snudd på hodet for både studenter og faglærere. Eksamener skulle nå gjennomføres hjemmefra. Noen av disse hjemmeeksamenene har hatt en ordning med minuspoeng ved eksamenssensur, noe jeg mener har gjort eksamenskarakterene både uforutsigbare og urettferdige. I all hovedsak dreier dette seg om flervalgsoppgaver, men i enkelte tilfeller gis det også på andre oppgavetyper. Med minuspoeng på eksamen opplever man å bli straffet dobbelt hvis man svarer feil. I stedet for å få null poeng på oppgaven du svarer feil på, vil du faktisk gå videre med minuspoeng. Får man så rett på neste oppgave vil dette være ekvivalent med å ikke besvare noen av de to oppgavene på en ordinær skoleeksamen. Med andre ord; poengscoren til studenten har blitt nullet ut.

For meg virker det absurd at man kan faktisk kan rykke opp en karakter om man lar være å svare på noen av oppgavene på eksamenen, fremfor om man prøver å svare på alle oppgavene. Man har altså mer kunnskap i faget om man svarer på mindre ting. Er det dette det menes med NTNUs visjon; «kunnskap for en bedre verden»?

En slik minuspoengordning gjør at studentene ofte kommer opp i dilemmaer under selve eksamen, hvor de må ta valget mellom å la et spørsmål stå ubesvart eller ta sjansen på å svare på det. Denne strategiske tolkningsprosessen er et unødvendig stressmoment i en allerede stressende situasjon. Dette vil føre til at den endelige poengscoren studenten til slutt sitter igjen med ikke bare dreier seg om kunnskapsnivåene deres, men også om personlighetstrekkene deres. Studenter med dårlig tro på egen fagkunnskap vil i mange tilfeller ikke engang tørre å gi et svar, ettersom de vet konsekvensene hvis svaret skulle vise seg å være feil. For faglærer vil nok normalfordelingen av poengscorene ved sensur gjøre at karakterfordelingen på eksamen blir omtrent som før, men spørsmålet er om disse karakterene kan betegnes som rettferdige?

Mange lærere vil argumentere for at minuspoeng er nødvendig for å hindre at studentene «gjetter seg gjennom eksamen». Da Ghent University i Belgia valgte å avvikle minuspoeng fra alle deres eksamener, var det blant annet fordi de hadde funnet ut at det er like liten sjanse for å gjette seg til en ståkarakter med vanlig «standardvurdering» for poengsetting som det er med minuspoeng. De mente at minuspoeng-ordningen først og fremst rammet de som allerede hadde en intuisjon om hva svaret kunne være, men som var litt usikker på sitt svar. Når det er sagt, vil de fleste av oss gjennom livet oppleve det å gjøre kalkulerte gjetninger i situasjoner hvor avgjørelser må tas kun basert på egen intuisjon. Jeg mener at minuspoeng-ordningen fungerer som en trussel mot utviklingen av en slik intuisjon hos studenter.

Et alternativ til ordningen med minuspoeng kunne kanskje heller vært å ha flere regneoppgaver på eksamen. Da kan kandidatene selv redegjøre for egne antagelser og tolkninger, samt å vise utregninger. Poengsetting på slike oppgaver vil komme studenten til gode ettersom man, til forskjell fra flervalgsformen med minuspoeng, kan ende opp med å gå i pluss til tross for feil svar. Faglærer/sensor kan vurdere om du har rett tenkemåte basert på besvarelsen din til tross for feil sluttsvar, og gi deg delvis rett. Dette må da være en vesentlig bedre, og mer rettferdig, måte å vurdere kunnskapen til studenten på i faget?

Enkelte faglærere vil kanskje bruke minuspoeng-ordningen for å forhindre juks blant studentene. Ironisk nok er juks enda mer fristende når man vet at man har mye å vinne på å ha rett svar, men også mye å tape ved et eventuelt feil svar. Det er etter min mening flere og bedre metoder man kan bruke for å forhindre juks, istedenfor minuspoeng på oppgavene. Et eksempel på dette kan være å gi hver av studentene helt eller delvis ulike oppgaver på Inspera, eller i det minste ulike oppgavebetingelser. Dette er, etter min mening, en mye mer rettferdig eksamensform enn å ha en eksamen med 50 spørsmål med minuspoeng på alle oppgavene.

Jeg ser heller ikke at en ordning med minuspoeng vil forberede oss til arbeidslivet. I arbeidslivet vil man ikke oppleve å bli straffet dobbelt for å være uheldig og gjøre en feil vurdering. I et arbeidsmiljø (som i et læringsmiljø for studenter) må det være rom for å gjøre feil uten å bli straffet for det. Å gjøre feil er noe menneskelig, og dette kan også skje under en eksamen - noe til og med faglærerne som benytter seg av minuspoeng gjør fra tid til annen ved feil eller mangler i oppgaveteksten. Også det å gjøre feiltolkninger er menneskelig. Om man er uheldig og tolker spørsmålet feil på eksamen, har man ofte heller ikke mulighet til å spørre faglærer hva den rette tolkningen av oppgaven er. Dette er fordi man ved mange hjemmeeksamener ikke har lov å kontakte faglærer med mindre man mistenker feil i oppgaveteksten. Resultatet ved en eventuell feiltolkning av en slik oppgave vil da bli én eller flere minuspoeng.

Som NTNU selv forklarer er en av de tre overordnende formålene med en vurdering i utdanningssammenheng at man skal «støtte studentenes læringsprosesser og motivere dem til innsats»:. For oss studenter har minuspoeng på eksamen verken støttet vår læringsprosess eller motivert oss til innsats. Derimot føles ordningen som en straff gitt til studentene på grunn av Corona-situasjonen. Jeg oppfordrer faglærere som til nå har brukt minuspoeng på eksamenene sine til å revurdere dette for fremtidige hjemme- og skoleeksamener.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS