- Ikke nødvendig å pushe i retning av mer engelsk når det uansett er der man er på vei

Da studenttinget vedtok ny internasjonal plattform ble det en større diskusjon om språkpolitikk. I tillegg ønsker de NTNU skal ta større ansvar ved utveksling.

Internasjonalt ansvarlig Anna Juell Johnsen ved Studenttinget presenterte den nye plattformen.
Internasjonalt ansvarlig Anna Juell Johnsen ved Studenttinget presenterte den nye plattformen.
Publisert Sist oppdatert

På møte torsdag kveld skulle Studenttinget, som tidligere omtalt i Universitetsavisa, vedta ny internasjonal plattform. Innholdet i den var blant annet hvilke forpliktelser NTNU har ved utveksling, ansvar når det kommer til internasjonale studenter som kommer til NTNU og spørmsål rundt internasjonalisering av utdanning og pensum.

Les mer om forslaget som lå på bordet: Studenttinget foreslår mer engelsk undervisning og pensum i ny internasjonal plattform.

Plattformen som var lagt fram på forhånd ble i stor grad stemt gjennom med samme ordlyd som originalt foreslått. Med et par mindre modifikasjoner. På forslaget om mer engelsk pensum og undervisning ble det lagt til “der det er hensiktsmessig” på slutten. Et forslag om å stryke forslaget fullstendig ble nedstemt, med ni som stemte mot å stryke og åtte for.

Mangler et norsk fagspråk

- Det er ikke nødvendig å pushe i retningen av mer engelsk ved universitetet. Det er uansett den retningen vi er på vei i. Jeg ser for eksempel ikke for meg at man vil opprette veldig mange spesifikt norskspråklige mastere på samme måte som man gjør med engelskspråklige. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er en god ting at vi hele tiden skal bruke mer engelsk ved universitetet, sa studenttingsrepresentant Ragnhild Sødal Gjennestad under debatten.

Hun etterspurte at om man skal ha et mål om mer engelsk, så burde det være mer målrettet på hva man ønsker å oppnå.

- Jeg går en master der det er mye engelsk. Det er veldig vanskelig å skulle presentere faget på norsk uten å skulle forberede seg. Jeg mangler et norsk fagspråk og må bruke for eksempel Google oversetter for å formulere meg på norsk, sa hun.

Også Gina Malene Bjelland argumenterte for at det også er nødvendig å bevare norsk språk i akademia.

- Det er selvsagt lurt at man sørger for en viss engelskspråklig kompetanse. Men så er vi også et norsk universitet i Norge. Det er viktig at vi kan snakke om fagene våre på norsk både på instituttene og for at vi kan delta i samfunnsdebatten og snakke på et språk folk forstår, sa hun.

Sliter uten engelsk kompetanse i internasjonalt miljø

Flere representanter delte også erfaringer med problemer med manglende engelsk på studieprogrammer. Blant de var Torjus Levisen Johansen, som er representant for Ålesund og har studert nautikk.

- Det å jobbe på skip er veldig internasjonalt og man jobber veldig ofte med et flerspråklig mannskap. Derfor må man kommunisere på engelsk. Erfaringen min fra å prate med de som har fullført studiet og gått ut i jobb er at man mangler erfaring med engelsk. Den som skal ut i et internasjonalt miljø sliter potensielt veldig om man ikke kan å bruke et engelsk fagspråk.

Dette ble også istemt av Markus Gaasholt som også representerer Ålesund og kommer fra Institutt for IKT og realfag.

- Vi jobber med veldig moderne teknologi, der det egentlig kun finnes et fagspråk på engelsk. Det har blitt gjort forsøk på å ha en del emner på norsk med uoffisielle begrep der foreleser må skape nye begrep selv. Det positive med det er at det kan hjelpe norske studenter å enklere forstå det. Problemet for de igjen er at det gjør det vanskelig når man skal bruke andre kilder eller for eksempel søke opp begreper på internett, fortalte han.

Leder for Studenttinget, Andreas Knudsen Sund, poengterte at NTNU er i prosess med å utrede en ny språkpolitkk, og at akkurat dette er noe Studenttinget kan behandle videre ved en senere anledning, ettersom å gå inn på nøyaktig hvilke emner som trenger mer og mindre engelsk vil være utenfor en internasjonal plattform.

Krever mer ansvar fra NTNU i utveksling

Når det kom til utveksling ble det også lagt til et punkt om at NTNU må sørge for at emner er godkjent før utveksling og at de da også blir godkjent etter utvekslingen er fullført. Dette har vært et problem flere studenter har støtt på.

- Vi må være tydeligere på å si at vi krever godkjenning på forhånd. Her er det flere ting som spiller inn. Det kan være ulike terskler i andre land for å stå i et emne. Så har det også vært et problem med institutter er sene med å godkjenne emner eller at man under utvekslingsoppholdet finner ut at det ikke kan godkjennes likevel. Dette er en god internasjonal plattform og det er fint at det presiseres at NTNU har ansvar før, under og etter utveksling, sa Gina Malene Bjelland.

Plattformen som helhet ble enstemmig godkjent av studenttinget, som jevnt over var enig i at det var en god og nødvendig plattform.

- Det har skjedd en del siden sist plattform ble vedtatt i 2018. Korona er selvsagt på toppen av den lista, men Regjeringen har også kommet med med krav om å få opp inn og utveksling og NTNU jobber med ny politikk her. Det er på høy tid at vi har en revidert versjon, sa internasjonalt ansvarlig Anna Juell Johnsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS