Her går Anne Borg over streken

De to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland kalte en rapport om kjernekraft for «bestillingsverk» i Dagens Næringsliv. Rapporten som fikk tittelen «Kjernekraft i Norge» er bestilt (sic!) av Norsk Industri og Fornybar Norge av Rystad Energy i kjølvannet av diskusjonen rundt mulighetene for å satse på kjernekraft i Norge. Rapporten konkluderer med at kjernekraft i Norge er en dårlig ide.

- Selvsensur er den største utfordringen

Omtrent samtidig publiserte de to NTNU-forskerne en rapport med samme tittel, men med motsatt konklusjon. I DN-intervjuet gir de Rystad-rapporten hard medfart. Av kritikken kan nevnes at Nøland og Hjelmeland mener å påvise diskrepans mellom analyse og konklusjon, samt svake beregninger av lønnsomheten fra overskuddsvarme fra kjernekraft. Ettersom flere av oppdragsgiverne bak rapporten tidligere har uttrykt stor skepsis mot satsing på atomkraft her til lands, finner de å karakterisere rapporten som et «bestillingsverk.»

I sitt svar på de to forskernes kritikk formulerer NHO-direktør Anniken Hauglie seg slik: «Fremfor å påstå at dette er et bestillingsverk, bør NTNU heller fortelle oss hva som er feil og argumentere faglig.»

I stedet for å adressere de to forskerne ved navn, velger NHO-direktøren å rette kritikken mot «NTNU.»

Var det der omdømmealarmen gikk hos NTNU-ledelsen? De to NTNU-forskerne er aktive i et felt hvor tunge næringslivsaktører uttrykker sterke oppfatninger om hva det bør satses på. Er det grunnen til at rektor Anne Borg fant det betimelig gi de to NTNU-forskerne en ørefik i full offentlighet i et innlegg i DN, hvor hun «som rektor vil ta sterk avstand» fra deres «retorikk og diskusjonsform», som etter NTNU-rektorens mening bidrar til en usunn ytringskultur?

Anne Borg tar sterk avstand fra NTNU-forskeres utsagn

For å ta det sentrale begrepet i sakens anledning, «bestillingsverk.» Dette mener Borg gir god grunn til å refse egne forskere i full offentlighet. Så hva er det rimelig å legge i ordet?

Svar: At et verk har et innhold og en form som er i overensstemmelse med oppdragsgiverens ønsker.

Dette er et terreng hvor oppdragsforskere i allmennhet må trå varsomt. I de tilfeller hvor en forskningsrapport produserer funn og konklusjoner som passer hånd i hanske med behovene til interessenten som betaler for den, er det særlig viktig at alle faglige prosedyrer følges til punkt og prikke. For eksempel at den underlegges fagfellevurdering. Det er ikke gjort her. Om dette gir tilstrekkelig grunnlag for å gi angjeldende rapport en slik karakteristikk, kan man ha sine meninger om. Men at karakteristikken i seg selv er legitim å ta i bruk, kan det ikke herske tvil om.

NTNU og NHO signerer ny samarbeidsavtale

Derfor er det uheldig at Anne Borg går ut på dette viset, ikke minst siden NTNU, post Eikrem, har en noe tvilsom «track record» hva angår ytringshøyde. Nøland kommenterer Borgs refs slik: «jeg håper ikke dette kan gi en nedkjølende effekt, og at folk blir redde for å uttale seg i debatten.» Det er en betimelig uro. Hvordan møter Borg den? 

Enn så lenge med en epost hvor hun uttrykker en forventning om at NTNU-forskere debatterer «på en måte som fremmer godt debattklima, i tråd med NTNUs verdier.» 

Definisjonsmakten over hvordan et slikt klima ser ut, vil Borg åpenbart holde for seg selv. Foreløpig vet vi ikke mer om hva dette innebærer - DN søkte henne i hele går, UA i formiddag, uten suksess. 

Det kan ikke være opp til NTNUs rektor å avgjøre hvilke begreper NTNUs forskere skal få lov til å anvende. Borg kunne valgt å 'ta en Erna' og si noe sånt som at 'jeg ville ikke sagt det på den måten,' og ingen kunne sagt noe på det. Men å agere som en slags overdommer for tillatt retorikk for NTNU-ansatte ligger vel ikke i rektors stillingsinstruks.

 Endring 13.26: Fjernet at rektor svarte i en epost via sin mediekontakt. Borgs epostsvar kom fra hennes egen adresse.