Ytringer om ytringer; Storm i et vannglass eller flau bris i en kaffekopp?

Som universitet er en av våre viktigste oppgaver å lære studentene å sette seg inn i tekstlige kilder og hente ut kunnskapen som ligger skjult i bokstaver, ord og formler. Vi ber dem alltid finne primærkilden og hente ut kunnskapen direkte for å unngå akademisk hviskelek, og vi prøver å lære opp etterrettelighet i bruk av kilder (tydeligvis med varierende hell) for å unngå at man klipper innhold ut av kontekst eller tar avsnitt til inntekt for egne meninger når det ikke reflekterer innholdet i arbeidet.

Å flytte forskningsfeltet eller faglige diskusjoner fremover krever forståelse for ulike standpunkt og teorier. Dette skal danne grunnlaget for en god debatt. Å ha rett og å få rett er to veldig ulike ting. Noen ganger er det ingen objektiv fasit, men ulike synspunkt eller verdisyn som blir redegjort for og som møtes i meningsbrytning. Ytringer i det offentlige ordskiftet ved et universitet er jo så klart en annen sjanger enn faglig debatt og vitenskapelige publikasjoner, men er det grunn til at vi skal fire på etterrettelighet og saklighet? En forutsetning for tillit er troverdighet. Ifølge Kierulf-utvalget må god ytringskultur bygges nedenfra, hver dag. Slik debattklimaet fremstår i de siste dagers ytringer i UA er det lett å forstå om ikke alle ønsker å delta, noe som gjør at vi mister viktige stemmer i diskusjonen. De beste løsningene finnes tross alt statistisk sett oftest utenfor eget hode.

For å komme med et konkret eksempel;

Ytring 1:

«Vi [Akademikerne red merk.] vil peke på at en forutsetning for samarbeid er gjensidig respekt for ulikhet i synspunkter samt saklig dialog. Det er vanskelig å se at personangrep er positivt for samarbeidsklimaet lokalt eller et hensiktsmessig bidrag i det offentlige ordskiftet.»

Ytring 2- Tilsvar til Ytring 1: 

«Så skriver Moen videre noe kanskje enda merkeligere. Han mener at det at bl.a. jeg fører en offentlig diskusjon om tariffspørsmål i staten hvor Moen tydeligvis er uenig med meg, kan ødelegge for samarbeidet i "krevende prosesser knyttet til nedbemanning og omstilling".» 

Ytring 1 er av prinsipiell karakter. Ytring 2- Tilsvar til Ytring 1 ilegger både meninger og synspunkter til forfatter av ytringen 1 som det ikke er noe belegg for i teksten. Kierulf utvalget laget i 2022 et sett med ytringsvetts-regler. Og selv om disse også ble møtt med ulike meninger, så står prinsippene, og det kan være nyttig å minne oss selv på disse videre i hverdagen. Heng dem gjerne opp et sted der det er lett å se dem daglig. Et godt samarbeidsklima er avhengig av sannferdighet, tillit, respekt og en felles forståelse for spilleregler, men det er ikke avhengig av enighet om synspunkter, eller overbevisning.

Det er synd om slike prinsipielt viktige diskusjoner skulle forsvinne inn i det private rom over en kaffe, når det som trengs er gode eksempler på saklig offentlig debatt hvor det er et genuint ønske om å forstå og argumentere for ulike posisjoner. Da prøver vi å avdekke standpunkt og sannheter, heller enn å svartmale og anklage meningsmotstandere og ta fra dem muligheten til selv å fremme sine egne meninger uten å bli møtt av forutinntatthet. 

Kierulf-utvalgets forslag til ytringsvettregler

Disse ytringsvettreglene kan være et utgangspunkt for akademisk ytringsfrihet. De er ment som en huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.

• Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
• Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
• Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
• Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
• Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
• Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
• Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
• Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
• Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
• Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

(Kilde: NOU 2022: 2)