Borg savner EU-incentiver.Foto: Kristoffer Furberg
- NTNU ønsker forslaget til nytt finansieringssystem
velkommen, og vi er fornøyde med at regjeringen legger opp til et tillitsbasert
system, med mindre grad av sentral styring og mer autonomi til UH-institusjonene,
skriver Borg i en epost.
NTNU-rektoren forutsetter at finansieringssystemet
blir budsjettnøytralt.
Hun framholder at NTNUs samfunnsoppdrag er å bidra til
å oppfylle kompetansebehovet.
- Vi er landets største leverandør av teknologistudier
og en stor tilbyder av helse- og lærerutdanning. Alle våre studieplasser fylles
med høyt kvalifiserte kandidater, sier hun.
NTNU-rektoren er imidlertid svært skuffet over at
EU-insentiver ikke er inkludert i finansieringssystemet for universitets- og
høyskolesektoren.
- EU-forskningen er ikke fullfinansiert, og det gjør
det ekstra viktig å beholde incentiv på dette området også for UH-sektoren.
Deltakelse i EUs rammeprogram er svært viktig for kvaliteten i norsk forskning
og for Norges bidrag til kunnskapsbaserte løsninger på de utfordringene verden
står overfor. Bortfall av EU-insentivene vil svekke sektorens evne til å oppnå
målet om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa, sier Anne Borg.
- Uklokt
Det er som forventet. Jeg er skuffet over at
forskningsindikatorene forsvinner. Det tror jeg ikke er et klokt valg.
Konsekvensene kan bli at forskning nedprioriteres, sier rektor Margareth Hagen
ved Universitetet i Bergen til Forskerforum.
UiB har advart mot forslaget, som først kom i
Hatlen-utvalgets innstilling om finansiering av universiteter og høgskoler. Hun
mener det betyr en nedprioritering av forskning.
− Dette gir et sterkt politisk signal om at dette ikke
er så viktig, sier Hagen.
UiB-rektoren sier at signalene i stortingsmeldingen om
prioriteringer av studieplasser ikke er overraskende. Hun sier at hun regner
med at det fortsatt vil være et mangfold av utdanningstilbudet over hele
landet, og at det vil være en dialog om hvordan studietilbudet skal
dimensjoneres.
