Brynjulf Risnes: - Vi ble motarbeidet av NTNU

Ankesaken mot den tysk-iranske, eks-NTNU professoren har pågått i Borgarting lagmannsrett i oktober. Den tidligere NTNU-professoren er tiltalt for overtredelse av regelverket om eksport av forsvarsmateriell og det internasjonale regelverket om sanksjoner mot Iran.

Forskeren med både tysk og iransk statsborgerskap står tiltalt for å ha overtrådt eksportkontrollforskriftene. I det meste av oktober har han sittet benket på tiltalebenken i Borgarting lagmannsrett i ankesaken etter at han ble dømt i tingretten.

Rettsforhandlingene er nå over. Aktoratet nedla påstand om åtte måneders fengsel, en vesentlig reduksjon sammenliknet med påstanden i tingretten hvor han ba om et år og seks måneder, men i overensstemmelse med dommen der. Forsvarerne nedla påstand om full frifinnelse. Nå venter man på domfellelse, som vil skje i første halvdel av desember.

- Da rettssaken startet i Tingretten sa du at om noen skal straffes, er det NTNU. Står du fast ved det i dag?

- Ja, jeg mener denne saken aldri skulle kommet opp for retten. Det er en arbeidslivssak, som burde vært håndtert som det, sier Risnes.

Torgeir Welo, leder for Institutt for maskinteknikk og produksjon hvor den tiltalte professoren arbeidet, bestrider Risnes' analyse i en epost referert sist i artikkelen.

- Ingen kontakt med iranske myndigheter

Den tidligere NTNU-professorens advokat forklarer opphavet til konflikten til å ligge i en sterk personkonflikt mellom klienten hans og instituttlederen. Risnes mener universitetsledelsen ukritisk har lagt sistnevntes perspektiv til grunn for alt som har hendt siden.

- Hele saken begynte med at han meldte inn en mistanke til PST om at min klient hadde kontakt med iranske myndigheter. Denne mistanken er ettertrykkelig tilbakevist, og det tror jeg også aktoratet er enig om, likevel lever mistanken sitt eget liv.

- Ingen røyk uten ild ...

- Ikke sant.

Ingen kan regelverket

Det var først under forhandlingene i lagmannsretten at det for alvor gikk opp for Risnes og hans medforsvarer Olle Nohlin at ingen kan regelverket for når det skal søkes om lisens for forskningsprosjekter.

- I Borgarting kom det for eksempel fram at UD ombestemte seg flere ganger om dette, de kunne si én ting, så ble de korrigert av PST og så sa de noe annet. At noen enkeltpersoner skulle kunne straffedømmes i en slik totalt uklar situasjon, er for meg absurd.

Risnes' inntrykk er at forhandlingene i tingretten ble for sterkt preget av PSTs betraktninger. Deres fokus er sikkerhet, og det perspektivet ble vektlagt for sterkt, mener forsvarsadvokaten.

Overrasket over NTNUs holdning

- Vi opplever at behandlingen i Tingretten ble veldig preget av instituttleder Torgeir Welos innspill til PST, og PSTs håndtering av saken. Jeg er også overrasket over at NTNU har valgt å stille seg bak instituttlederen i denne saken, sier Risnes.

Motsetningene han beskriver mellom klienten og instituttlederen handlet om person, men også om faglig holdning. Der instituttlederen var vesentlig orientert mot næringslivet, er den tiltalte eks-NTNU-professoren en klassisk grunnforsker.

- Her kan vi som forsvarere ta selvkritikk, vi burde vært flinkere til å løfte fram hensynet til den frie forskningen, medgir han.

Risnes legger så til:

- Så skulle man tro at NTNU tenkte på det selv.

Advokat Brynjulf Risnes kommer tilbake til dette poenget gjentatte ganger undrer intervjuet. Han opplever det som nokså ubegripelig at ikke NTNU-ledelsen inntok en friere posisjon, som tillot dem å ta den frie grunnforskningen i forsvar. Det ville innebåret å stå imot en fortolkning av eksportkontrollforskriftene så rigid at den omfatter betydelige deler av grunnforskningen.

2015: Et framoverlent NTNU

- Her må jeg påpeke at holdningen fra NTNU-ledelsens side var en helt annen i 2014-15, første gangen PST interesserte seg for forskere fra Iran. Da var NTNU langt mer framoverlente i å ivareta de iranske forskernes interesser.

Gunnar Bovim: Dette vil gjøre det lettere for iranere som ønsker seg til NTNU

I denne situasjonen har situasjonen vært en helt annen.

- Vi opplevde at vi ble direkte motarbeidet av NTNU, sier Risnes.

- På hvilken måte?

- Det ble gitt signaler til professorer om at de ikke burde snakke med oss. Det var visstnok en misforståelse involvert, men professorene var temmelig tilbakeholdne når det kom til å vitne i retten.

Her behøves en grundig opprydning, slår Risnes fast. Den må foretas av KD og UD i fellesskap. Et eget direktorat er under planlegging, og universitetene skaffer seg kompetanse på egen kjøl.

- Myndighetene vet ikke hva de snakker om

- Har du fått noen hakeslepp underveis?

- Det måtte være at norske myndigheter overhodet ikke vet hva de snakker om hva angår eksportkontrollforskriftene. De kan ikke regelverket. For oss har det tatt uendelig med tid å forstå. Jeg har hatt aha-opplevelser langt inn i lagmannsretten av typen, jaha, er det dette som menes. Dette regelverket burde noen tatt en mastergrad på, det er usannsynlig komplisert, med kompleks oppbygning og drøssevis av unntak.

- Klienten din ble dømt i tingretten. Likevel virker du overbevist om at han blir frikjent lagmannsretten?

- Vi kjenner oss nokså trygge, ja. Dette handler om grunnforskning, som ikke skal omfattes av nevnte forskrifter. Vi har hatt eksperter fra flere europeiske land som har vitnet om det i retten. Dette er en arbeidslivssak som aldri skulle havnet i retten. At så skjedde, må NTNU ta en stor del av skylda for.

- Blir han dømt også her, hva gjør dere da?

- Blir han dømt, vil det skyldes at feil lovanvendelse legges til grunn. Da er det aktuelt å anke til Høyesterett. Så er også Menneskerettsdomstolen i Strasbourg et alternativ, samt relevante FN-organ, sier forsvarsadvokat Brynjulf Risnes.

Les også: - Jeg var ikke farlig før, jeg er ikke farlig nå

Les også: Ble kastet ut av landet, nå er hun NTNU-ansatt

Welo: Lettvint av Risnes

UA har vært i kontakt med prorektor for forskning Tor Grande med forespørsel om han ønsker å kommentere ankesaken, men han vil avvente til dommen er gjort offentlig.

Instituttets leder Torgeir Welo kommenterer Risnes' påstander slik i en epost:

- Jeg har ikke noen kommentarer utover det jeg har bevitnet i to rettsinstanser. Oppsummert, er påstanden helt feil og brukt som et lettvint forsøk fra forsvarer til å forklare tiltaltes adferd og prioriteringer. Det har aldri vært noen konflikt, og tiltalte har gjennom hele ansettelsesperioden blitt prioritert og støttet fra ledelsen til å bygge opp sin forskningsaktivitet.