Ytring

NTNUs campussamling bør lære av liknende prosjekter

Hvordan kan NTNUs campussamling gjennomføres innenfor budsjett og gi de positive effektene for brukere og samfunn som man planlegger for? Erfaring fra andre store statlige byggeprosjekter kan gi viktig lærdom.

Seniorforsker Morten Welde og forskningssjef Gro Holst Volden i Concept.
Seniorforsker Morten Welde og forskningssjef Gro Holst Volden i Concept.
Publisert

I løpet av de neste ti årene skal alle NTNUs fagmiljø i Trondheim samles fra spredte lokasjoner til én samlet campus i området rundt Gløshaugen. Regjeringen har nylig bestemt at det videre arbeidet med forprosjektet skal gjøres innenfor en kostnadsramme på 11,6 milliarder kroner.

Ambisjonene for campussamlingen er store. Gjennom nybygg, ombygging og samlokalisering skal NTNU bli et fremragende internasjonalt universitet. Dette skal skje gjennom å hente ut faglige synergier i lokaler som legger til rette for fremtidsrettede utdannings-, innovasjons- og forskningsaktiviteter med gode faglige og sosiale kvaliteter.

Dette er målsetninger vi kjenner igjen fra utdannings- og forskningsbygg i andre deler av landet. En studie av forskningsprogrammet Concept har nylig oppsummert sju brede etterevalueringer av store byggeprosjekter. Resultatene kan være relevante også for campusprosjektet.

Når staten skal bruke masse penger som bedrifter og privatpersoner har tjent til å finansiere bygg som andre skal bruke, er det naturlig nok stor oppmerksomhet om kostnaden. Å sløse med andres penger er ikke populært.

Den gode nyheten er at budsjettkontrollen i store statlige byggeprosjekter jevnt over er god. Nærmere åtte av ti gjennomføres innenfor kostnadsrammen. De økonomiske rammene blir kvalitetssikret i forkant, og Statsbygg bruker sine beste folk til å bemanne prosjektorganisasjonen. Den dårlige nyheten er at de fleste byggeprosjektene opplever til dels store kostnadsøkninger i forprosjektfasen, i gjennomsnitt over 60 prosent. Mange prosjekter har vært brukerstyrt fremfor kostnadsstyrt.

Derfor har Kunnskapsdepartementet bestemt at prosjektet skal gjennomføres samlet med ett beslutningspunkt for investeringsbeslutningen. I motsetning til andre byggeprosjekter hvor endelig budsjett fastsettes etter gjennomført forprosjekt, har departementet vedtatt en kostnadsramme før NTNU er ferdig med forprosjektet.

Dette krever at prosjektet skal anvende en streng kostnadsstyrt prosjektutvikling i form av såkalt design-to-cost tilnærming. Det innebærer at de økonomiske rammene for prosjektet er absolutte. Erfaringene med design-to-cost i staten er få, men én ting er sikkert – i den videre planleggingen er det mange interessenter som ikke vil få oppfylt alle sine ønsker.

Det viktigste med store bygg er effekten det gir for brukere og for samfunnet. Det har liten hensikt å holde budsjettet hvis bygget ikke gir den tiltenkte nytten. Erfaring fra andre byggeprosjekter viser at universiteter, høyskoler og andre ansvarlige brukerorganisasjoner har gjort lite for å følge opp de ambisiøse effektmålene. Man synes å ha trodd at så snart byggene har vært ferdige så ville nytten komme av seg selv. Slik er det ikke. Et bygg er et virkemiddel for å oppnå noe, og det må skje gjennom endringsprosesser og aktiv nyttestyring – både før og etter at bygget er ferdig.

Synergi er et populært ord. Målet med mange byggeprosjekter er ofte å oppnå økt faglig og økonomisk effektivitet gjennom samlokalisering. Erfaringen viser imidlertid at dette langt fra skjer av seg selv, og at troen på at samarbeidet vil blomstre bare man sitter i samme bygg vanligvis er sterkt overdrevet. Det er mange forhold, ut over kun den fysiske samlokaliseringen, som må legges til rette for at de ønskede effektene skal realiseres. Det handler blant annet om endringsledelse, organisasjonsutvikling og bedriftskulturelle forhold.

Til syvende og sist bygger og drifter vi ikke universiteter kun for at ansatte og studenter skal være fornøyde. Målet er å oppnå videre virkninger og nytte for samfunnet. På det strategiske kriteriet skårer gjennomførte prosjekter rimelig godt. Det er nyttig å satse på utdanning og forskning, og mange prosjekter har også bidratt positivt til blant annet stedsutvikling. Samtidig peker evalueringer på at det kan finnes billigere måter å løse behovene på. Norge har etter hvert en rekke store og flotte universitets- og høyskolebygg, uten at virksomheten som drives der nødvendigvis har fått et løft. Å satse på innhold kan være mer kostnadseffektivt enn å kun satse på bygg.

Vi avslutter vår meta-evaluering med noen læringspunkter, hvorav noen kan være relevante også for campussamlingen.

I gjennomføringen av byggeprosjektet bør man legge vekt på å ta kapasitetsproblemene i entreprenørmarkedet på alvor. Utlysninger bør koordineres på tvers av sektorer. Når organisasjonene til byggherre og entreprenør bemannes, bør man vektlegge samarbeidsevne og personkjemi, fortrinnsvis før byggingen starter. Undervegs bør man involvere brukere og driftsorganisasjon, både for å sikre optimal utforming og for å sikre forståelsen av bygget som virkemiddel for å oppnå mål på høyere nivåer. Og – brukerne må ha en forståelse av hva design-to-cost innebærer – de er nødt til å prioritere mellom alle sine ønsker.

På taktisk nivå er det et betydelig forbedringspotensial knyttet til målstrukturen, spesielt viktigheten av å definere effektmål som det er mulig å styre etter. Resultatkjeden må synliggjøre prosjektets strategi for å teste realismen og den logiske sammenhengen mellom målene. Man må utarbeide planer med tiltak for å realisere nytte, med tilhørende fordeling av ansvar. I dette ligger at man bør ha data og statistikk for måling og oppfølging av nytte før og etter.

På strategisk nivå handler det blant annet om å sikre tiltakets relevans over tid, det vil si levedyktigheten. I en verden hvor omgivelsene endres stadig raskere, handler dette blant annet om fleksibilitet. For eksempel bør et bygg som er ment for undervisnings- og forskningsformål, ta høyde for endringer i måten utdanning, kommunikasjon og forskning skjer på. Langsiktig bærekraft handler både om miljø og økonomi. Mange bygg tilfredsstiller ikke moderne krav til energieffektivitet selv kort tid etter åpning. Videre bør man ideelt sett unngå en produksjon som krever store og økende statlige overføringer over tid, dersom dette ikke kan forsvares ut fra tilsvarende mernyttebetraktninger.

Rapporten er publisert som Concept arbeidsrapport 2021-2 og kan lastes ned her: https://www.ntnu.no/concept/arbeidsrapporter

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.