KI i utdanning

Bytter ut læringsassistenten med ChatGPT

Mange studenter bruker allerede KI-verktøy flittig i studiesammenheng, og noen spør heller Chat GPT enn å spørre underviseren.

De tre NTNU-studentene Tobias Dyre Evju, Lasse Dorlöchter og Lars Kval-Engstad har som mange andre begynt å ta i bruk KI-verktøy som Chat GPT i studiene sine.
Publisert

- KI kommer til å bli større og større de kommende årene, og det er viktig å henge med på utviklingen av teknologien, sier Lasse Dorlöchter.

Dorlöchter bruker flittig KI-verktøy som Chat GPT i studiesammenheng, og følger med det en nasjonal trend.

Blant norske studenter er det de som studerer naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag som scorer høyest i bruk av kunstig intelligens i studiene, ifølge Studiebarometeret 2023. Her er det 59 prosent som svarer at de bruker KI av og til eller ofte i studiesammenheng.

Studentene Lars Kval-Engstad (Fysikk og matematikk, 2. klasse), Tobias Dyre Evju (Datateknologi, 5. klasse) og Lasse Dorlöchter (Produktutvikling og produksjon, 4. klasse) har alle brukt Chat GPT i studiesammenheng.

De tre NTNU-studentene Lasse Dorlöchter (Produktutvikling og produksjon, 4. klasse), Lars Kval-Engstad (Fysikk og matematikk, 2. klasse) og Tobias Dyre Evju (Datateknologi, 5. klasse) bruker mest chatboten Chat GPT.

Chat GPT er størst

De har erfaring med at andre studenter også oftest bruker Chat GPT. Hva de bruker den til, er derimot noe ulikt.

Fakta

Chat GPT

Chat GPT er en chatbot utviklet av Open AI basert på kunstig intelligens (KI). Denne chatboten bruker en modell kalt GPT for å generere menneskelige samtaler, som gjør at den kan svare på spørsmål, skrive tekster, og mer. 

GPT står for Generative Pre-trained Transformer. Det er en type maskinlæringsmodell som er utviklet av Open AI for å generere menneskelignende tekst.

- For min del bruker jeg Chat GPT mest til å finne kilder.

Lasse Dorlöchter forklarer at han ofte bruker den som en slags søkemotor.

- Deretter går du inn i kildene selv og ser hva de faktisk sier, og verifiserer den informasjonen den har gitt deg, fortsetter han.

Han bruker også chatboten mye som en sparringspartner, for å gi tilbakemeldinger og innspill til det han allerede har skrevet eller planer han allerede har lagt.

- Slik kan du sammenligne det du har kommet på selv, med det Chat GPT foreslår, og se om det er noe du kanskje har oversett og noen nye perspektiver som burde tas med.

Også Tobias Dyre Evju bruker Chat GPT til å gi tilbakemeldinger på det han skriver, og bruker chatboten flittig når han skriver prosjektoppgaver.

- Jeg synes at det å skrive akademiske tekster er dritvanskelig, så da gir jeg den et avsnitt av gangen, og så hjelper den meg til å skrive om det jeg allerede har skrevet, sier Evju.

Dorlöchter mener man kan lære mye av å bruke verktøyet på denne måten.

- Det gjelder å lære å bruke det som et hjelpemiddel, uten at det gjør oppgavene fullstendig for deg, sier han.

Chatbot over læringsassistent

I mange sammenhenger har chatboten begynt å konkurrere med læringsassistentene. Om det er noe studentene ikke har fått med seg eller forstått i forelesningen, prøver de først å spørre Chat GPT.

- Det er mye raskere å bruke Chat GPT enn å prøve å kontakte en læringsassistent og deretter vente på svar i flere timer eller dager, sier Evju.

Student Lasse Dorlöchter bruker Chat GPT mye til å finne kilder når han skriver oppgaver.

Alle tre bruker ofte chatboten til å forklare pensum de gangene de ikke forstår foreleseren.

- Den gir en ganske god og enkel forklaring på det meste. Og når foreleseren ikke er god til å forklare ting på en enkel måte, er det veldig til hjelp, forklarer Evju.

- Eller når man bare trenger en ny formulering, eller at den utdyper noe du har lært litt om, legger Lars Kval-Engstad til.

Han forklarer at han ofte tilegner chatboten en rolle.

- Det fungerer ofte bedre på konseptuelle ting, om chatboten vet hvilket nivå den skal forklare det på, fortsetter Kval-Engstad.

Stor forskjell mellom undervisere

Dorlöchter forteller at det er stor forskjell mellom hvor positivt innstilt underviserne deres er til den nye teknologien.

- De underviserne jeg har hatt som er positive jobber allerede med læringsteknologi, altså hvordan man kan bruke teknologi til å lære bedre. Dermed er de nok ganske kjent med hvilke styrker og svakheter Chat GPT har, sier Evju.

- Det er jo et verktøy som kan korte veldig mye ned på arbeidstiden om du bruker det riktig, legger Kval-Engstad til.

Lars Kval-Engstad og Tobias Dyre Evju har opplevd undervisere som både er positive og negative til den nye teknologien.

Evju tror at de som er mer negative til teknologien kanskje også vet mindre om den.

- De som er redde tror kanskje heller at det er en magisk gud som gir deg alt riktig uten å gjøre noe arbeid, fortsetter Evju.

Dorlöchter sier seg enig i den teorien. Han tror det er stor forskjell i kunnskap om språkmodeller som Chat GPT.

- Den følelsen man sitter igjen med er at de som er mest negative har hørt at Chat GPT bare er et verktøy som skriver teksten for deg, sier han.

- Men det er det jo ingen som vil, heller ikke studenter, poengterer han.

«Pay to win»

Samtidig som Open AI tilbyr gratisversjonen Chat GPT 3.5 til alle som ønsker, har den også en abonnementstjeneste. For 20 dollar i måneden, eller litt over 200 norske kroner, får man tilgang til Chat GPT 4. Dette er en mer avansert og kapabel språkmodell, med en rekke ekstra funksjoner.

- Jeg har definitivt vært inne på tanken om å betale for det. Og det blir jo kanskje litt «pay to win», sier Evju.

Evju er på femte året av studiet, og merker at gratisversjonen ikke lenger holder mål når pensumet blir for obskurt.

Burde NTNU betale for Chat GPT? Studentene inviterte chatboten inn i diskusjonen.

- Man lurer jo litt på om den betalte versjonen kanskje er bedre og dermed verdt det, utdyper han.

Det som har stoppet ham er kun at han ikke har så mye igjen av studiene.

- Nå har jeg ikke så mange fag igjen, og så da tenkte jeg: Nei, jeg skal klare å komme meg gjennom siste biten uten.

Av de tre studentene er det kun Dorlöchter som betaler for Chat GPT 4. Han er strålende fornøyd, men synes ikke det er noe «pay to win».

- Grunnen til at jeg har den betalte versjonen handler først og fremst om at jeg hadde bruk for funksjoner som å laste opp filer. Ettersom mye av det jeg studerer nå inneholder mye teori er det veldig verdifullt. Men jeg føler ikke egentlig at det gir meg en fordel utover dette, sier Dorlöchter.

Vil ikke at bruken skal normaliseres

Mandag ble det annonsert at studenter ved NTNU også får tilgang til chatboten Microsoft Copilot.

Det å normalisere bruken av chatboter i undervisningssammenheng er de tre studentene skeptiske til.

- Da tar de jo et standpunkt. Det blir nesten som de forventer at studentene skal bruke det, sier Dorlöchter.

Det å bruke Chat GPT har aldri vært ulovlig ved NTNU, men det var lenge usikkert i hvor stor grad verktøyet kunne brukes uten at det ble regnet som juks. Evju tror at denne usikkerheten gjorde studentene mer forsiktige og kildekritiske.

- Jeg merker det selv også. At jeg leser mer over det jeg har fått tilbake av Chat GPT og sørger for at det er bra nok, sier han.

Dorlöchter mener tilgangen kan sende et signal om at chatboten gir deg gode svar automatisk.

- Mange studenter vil jo gå ut ifra at verktøyet de gir deg fungerer som det skal. Når det ikke er anbefalt så må du være mye mer kritisk, konkluderer han.

Likevel synes han Copilot virker som et interessant verktøy, og han kommer til å prøve det ut den neste tida og vurdere det opp mot ChatGPT for å ta stilling til hvilket program som gir mest verdi.

Følg UA på Facebook og Instagram.