Ytring:

Fremover sammen - studenter som partnere i utvikling av høyere utdanning

- Det er mye å vinne på at studenter og ansatte utforsker pedagogisk praksis sammen, skriver Patric Wallin i denne kronikken, hvor han gjør rede for arbeidet med emnet «Fremtidens Læringsmiljøer» under Eksperter i Team-paraplyen

Patric Wallin er førsteamanuensis i universitetspedagogikk ved NTNU.
Patric Wallin er førsteamanuensis i universitetspedagogikk ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert

I løpet av det siste året har høyere utdanning stadig måtte tilpasse seg nye retningslinjer og regler som har hatt stor påvirkning på måten vi jobber og lærer sammen. Samtidig har mange forskjellige bidragsytere delt sine historier og meninger. I det siste har også diskusjonen om hvor vi skal gå videre og hva vi kan ta med oss av erfaringene startet for fullt. Å gå videre krever imidlertid å finne balansen mellom å ta hensyn til idiosynkratiske elementer i utdanningen, bygger videre på de individuelle, anekdotiske erfaringer, og samtidig sørge for at både innhold og tilnærminger i høyere utdanning er forskningsbasert.

Sandkassa på Dragvoll - der den analoge undervisningen foregår.
Sandkassa på Dragvoll - der den analoge undervisningen foregår.

Med dette i bakhodet er det viktig å tenke over: hvordan gjennomføres forskning på høyere utdanning? Hvem påvirker retningen? Og hvilke spørsmål blir stilt? Det aller meste av forskning innenfor høyere utdanning utføres av doktorgradsstudenter, postdoktorer og faste vitenskapelig ansatte. Det resulterer i at studenter ofte blir først og fremst objekter for forskningen, muligvis involvert som informanter. Målet blir å bedre forstå studenters læring i forskjellige situasjoner og sammenhenger. Utover dette kan en mindre del av forskningen beskrives som gjennomført sammen med studenter. Denne typen deltakende forskning baserer seg på at studentene er en del av forskerteamet og jobber sammen med forskere.

Mye å vinne på partnerskap

En mer sjelden form for forskning innenfor feltet høyere utdanning er selvstendig forskning utført av studenter. I motsetning til de to formene nevnt tidligere er denne forskningen drevet av studentene selv med eller uten hjelp fra mer erfarne forskere. Ved å definere, planlegge og gjennomføre egne forskningsprosjekter, kan studenter stille spørsmål de anser som viktige og ha kontroll over hvordan forskningen skal gjennomføres og rammes inn.

Ved å utfordre tradisjonelle posisjoner og oppmuntre partnerskap mellom studenter og ansatte kan nye former for forskning og akademisk utvikling komme frem. Det er mye å vinne på at studenter og ansatte utforsker pedagogisk praksis sammen. Når vi tenker på fremtiden for høyere utdanning, i etterkant av den nåværende pandemien, vil disse nye formene for forskning og utvikling være viktigere enn noen gang.

I løpet av de siste månedene har vi – 33 studenter fra forskjellige studieprogrammer, to læringsassistenter og en førsteamanuensis – hatt gleden av å jobbe sammen i emnet «Fremtidens Læringsmiljøer» under Eksperter i Team paraplyen. Vi har jobbet i seks tverrfaglige team med forskjellige aspekter av fremtidige læringsmiljøer. Ved å jobbe sammen over et helt semester har vi hatt tid til å utvikle temaene våre nøye samt bygge på hverandres kompetanse fra forskjellige studieområder. Med tanke på at vi har jobbet minst en dag i uken gjennom hele semesteret, har studentene til sammen jobbet rund 4000 timer! For å sette dette i perspektiv ville det tatt en førsteamanuensis 5 år til å akkumulere 4000 forskningstimer. Å bruke så mye tid på prosjektet har gitt oss mulighet til å gå i dybden på våre tema og utforske forskjellige perspektiver samt jobbe med nyanser. Dette i motsetning til de tidvis høye, skrikende og polariserende bidragene vi ser i debatten rundt læringsmiljøer.

Videre innebær et fokus på tverrfaglighet at vi har jobbet sammen på tvers av forskjellige fagfelt som for eksempel musikk, fysikk, psykologi og design. På prosjektnivå betydde dette at prosjekter fokuserte på spørsmål på tvers av disipliner og utover spesifikke kursutviklings tiltak innenfor de kontekstuelle grensene til en enkelt disiplin. Noe som sjelden sees ved involvering av studenter på emne-, institutt- og fakultetsnivå. På et partnerskapsnivå ga den tverrfaglige naturen grunnlag for å utfordre antagelser og referanserammer om forsknings- og kunnskapsparadigmer samtidig som det skapte et miljø for tankevekkende og dype diskusjoner.

Fem bidrag om læringsmiljø

Siden vi tror at disse prosjektene kan være av interesse for andre og kan ha betydning langt utover oss selve har flere grupper bestemte seg for å gjøre prosjektene åpen tilgjengelig. Vi har lekt med forskjellige formater og produsert ressurser som vi tror kan være interessant for mange at ta del i når det gjelder utvikling av undervisning og læring. De fem bidragene setter søkelys på forskjellige elementer i læringsmiljøer, alt fra digitale rom, identitet og tilhørighet til vurderingspraksis:

· Da campus stengte - 5 fortellinger fra lockdown - Prosjektet tar utgangspunkt i 5 fiktive personer tilknyttet forskjellige læringsmiljø på NTNU i Trondheim som har forskjellige erfaringer og meninger om endringene som førte til en mer digitalisert undervisning etter at campus stengte ned i mars 2020.

· PedPod - En podkast som undersøke hva som må til for at man skal lykkes med digital undervisning. Over 5 episoder snakker og diskuterer vi med studenter og undervisere om digital undervisning det siste året. Vi utforsker både fordeler og ulemper og hvordan vi har opplevd det siste året på mange forskjellige måter.

· Eksperter i pod – En digital studiehverdag - Podkast-serien består av fire episoder og belyser hvordan digital undervisning har påvirket studenters læring, samarbeid og motivasjon, og hvordan denne informasjonen kan brukes til å forbedre fremtidens læringsmiljøer. Vi tar utgangspunkt i flere gjester, en spørreundersøkelse og litteratur på temaet.

· Karakterer på Prøve - Denne podkasten reflektere over hvordan karakterer påvirker skolesystemet og universitet. Den drøfte både påvirkningene med eller uten hensikt og invitere gjester for å drøfte forkjelliga problemstillinger. Målet er at drøftinger i podkasten skal oppmuntre og bidra til kritisk tenking om karaktersystemet.

· Viktigheten av identitetsarealer i studentenes hverdag - I denne brosjyren fokuserer vi på rom og steder for læring som hjelper studentene til å utvikle sine faglige identiteter. Basert på eksisterende litteratur og spørreskjema resultatene av en studentundersøkelse utforsker og diskuterer vi hvordan studenter fra forskjellige studieprogrammer og på forskjellige campuser ved NTNU Trondheim opplever steder for faglig identitet og tilhørighet.

Selv om vi ikke nødvendigvis alle er enig med samtlige vurderinger og fremstillinger i prosjektene, tror vi at det er nettopp derfor at disse perspektivene er så viktige. Disse prosjektene åpner et rom for diskusjoner, der studentenes perspektiver kan bli inkludert gjennom arbeidet vi har gjort med prosjektene.

Til slutt vil vi påpeke at ved å betrakte hverandre som partnere, snarere enn i opposisjon til hverandre, bør målet for studenter og ansatte være å skape et rom, der solidaritet og samarbeidskultur står sentralt og blomstre. Denne formen for radikal kollegialitet utfordrer aksepterte maktforhold, roller og hierarkier og bygger på ideen om universitetet som et sted hvor vi skaper og lærer sammen. Noen som vil være viktigere enn noensinne når vi gå framåt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS