MH-styret diskuterte nedbemanningen: - Betydelig risiko for arbeidsmiljøet

Mandag hadde Fakultet for medisin og helsevitenskap sitt styremøte, hvor styret skulle orienteres om det pågående omstillingsarbeidet ved fakultetet. UA har tidligere omtalt at det i styrepapirene lå en oversikt over 95,5 stillinger som fakultetet skal kutte. 

Uro ved MH: La ut detaljert kuttliste for nedbemanning

Fakultetet er i en krevende økonomisk situasjon. I forkant av orienteringen om omstillingsarbeidet la økonomisjef Torill Foss Lundgren ved fakultetet fram økonomisk status for første tertial i 2024.

- For hver måned vi ikke iverksetter tiltak går vi 5,9 millioner i minus, sa Lundgren. 

Hun forklarte at det blant annet skyldes at fakultetet bruker mer på lønn enn det instituttene har rapportert at de skal bruke. Det er gjort mange små manuelle justeringer på lønn, som for hver enkelt ikke betyr mye – men når det summeres over hele fakultetet gjør det store utslag. En annen grunn er uventede økte pensjonskostnader. 

- Dette er varige endringer som akkumuleres i løpet av året. Rent offentlig, så gikk vi konkurs i midten av mars. Nå lever vi på krita, sa hun. 

Bruker av NTNUs sparepenger

Lundgren forklarte at den eneste måten å bedre økonomien i 2024 er uforutsette avganger, altså avganger som de ikke allerede har tatt høyde for i budsjettet. 

Styreleder Grethe Aasved spurte hvordan fakultetet fortsatt går rundt om de allerede har brukt opp pengene. Her svarte dekan Siri Forsmo at det skyldes at NTNU sentralt fortsatt har oppsparte midler.

NTNU er allerede 170 millioner i underskudd: Rektor vurderer sterkere sparetiltak

- Men NTNUs avsetninger går raskt nedover dersom fakultetene fortsetter som nå, sa Forsmo.

Ansettelsbrems var ikke nok

Fakultetet innførte ansettelsesstopp i juni fjor – som nå omtales som ansettelsesbrems da de har gjort unntak for virksomhetskritiske stillinger. Det har likevel ikke hatt den nødvendige effekten. 

- En ting er lønnskostnader, og en ting er årsverk. Vi gikk ned 30 årsverk i fjor. Det gir ikke like stort utslag i lønnskostnader, som skyldes at vi hadde et dyrt lønnsoppgjør i tillegg til økte husleiekostnader. Det samme vil vi få i år, sa Lundgren. 

Eksternt styremedlem Stein A. Veland påpekte at NTNU i Trondheim for øyeblikket har 102 utlyste stillinger, som han mente betyr at det er betydelige ansettelsesprosesser pågående ved universitetet. 

- Det er uhyre få ved MH. Vi har hatt noen bistillinger og kombinerte stillinger med helsetjenesten, ellers er det lite, spesifiserte dekan Forsmo. 

Ikke sikre på om 90 stillinger er nok

Det var prodekan Jon Magnussen som la fram informasjonen om omstillingsarbeidet ved fakultetet. I forkant av styremøtet skulle det lokale samarbeidsutvalget med tillitsvalgte ved fakultetet (Losam) behandle saken, men dette ble utsatt på grunn av streiken. Derfor ble saken gjort om fra vedtakssak til orienteringssak. 

- Instituttene har levert bemanningsplaner som beskriver behovet for stillinger gitt at man fortsatt i grove trekk beholder dagens aktivitet. Det gir en reduksjon på 36 stillinger, i tillegg til de 30 vi gikk ned i fjor. Det er for lite for å gi balanse i økonomien, sa Magnussen. 

Legger ned utdanninger: Slik skal fakultetet kutte tilsvarende 90 årsverk

Han fortalte at de i fjor sommer håpte at de skulle klare dette gjennom naturlige avganger, men at de etter hvert har kommunisert økende antall stillinger de blir nødt til å kutte. 

- Nå er vi på rundt 90 årsverk, og er fortsatt ikke sikre på om det er nok. For hver månedsrapport ser bildet mørkere ut. Dette kan være på grunn av ting som økte pensjonskostnader, lønnsvekst, økt internhusleie og at alle studieplassene ikke fylles. I langtidsbudsjettet prøver vi nå å ta lærdom av dette, og legger til grunn mer pessimistiske anslag, sa han. 

- Aldri gjort for vitenskapelige stillinger før

Magnussen la videre fram fakultetsledelsens forslag til omstilling, som er tidligere omtalt i UA (se faktaboks). Forslagene har fått tilslutning fra instituttlederne. 

I beslutningsunderlaget har de anslått bemanningsbehovet for alle utdanningsprogram, inntektstap om en utdanning legges ned, og BOA-inntekter knyttet til fagmiljøene og utdanningsprogrammene. 

- Dette gjør at vi har bedre oversikt, sa Magnussen. 

Blant forslagene er å gjøre en ytterligere vurdering av bemanningsplanen for vitenskapelige stillinger. 

- Man har gjort dette med teknisk-administrative stillinger før, men aldri vitenskapelige. Det vi ser er at det fremdeles er vitenskapelige stillinger som ikke er virksomhetskritiske, men som fortsatt oppleves som nyttige av fagmiljøene. Det må også være mulig å se på hvor mange ledere vi har behov for ved fakultetet, sa han. 

Er fortsatt i planleggingsfasen

UA har tidligere omtalt fakultetets kuttliste for nedbemmaning, som for de vitenskapelige stillingene var fordelt på studieprogram. 19 av de 20 administrative stillingene havnet derimot i kategorien «øvrige». 

- Det er fordi omorganisering av administrative oppgaver er i planleggingsfasen, og vil iverksettes over sommeren, sa Magnussen. 

Forslagene til omstilling og bemanningsplanen skal nå drøftes i Losam, med tentativ møtedato 28. juni. Umiddelbart etter sommeren skal sluttavtaler og/eller oppsigelser vurderes, og det vil åpnes for individuelle avtaler for ansatte mellom 61 og 67 år. 

Effekten skal kunne sees allerede i 2025, men full effekt er budsjettert fra 2027. 

- Betydelig risiko for arbeidsmiljø

- Vi vurderer det slik at nedbemanningen er av et omfang som gir betydelig risiko for arbeidsmiljø og ansattes psykososiale helse, sa Magnussen. 

De har derfor spurt seg om det er andre måter å løse den krevende økonomiske situasjonen på. 

- Vi har lett med lys og lykte og løftet hver en stein, sa han. 

Ifølge Magnussen ser han kun to alternativ til de skisserte forslagene, hvor ingen vurderes som realistiske. 

- Det ene er å legge ned hele studieprogram med kandidatmåltall. Hadde vi sagt til Kunnskapsdepartementet at vi for eksempel ikke lenger tilbyr videreutdanning i sykepleie, hadde vi fått både de og helsevesenet på nakken raskt. Det andre er å legge ned all aktivitet som ikke har kandidatmåltall, men det vil få store ringvirkninger for forskningen. Da er vi knapt et universitet lenger, sa han. 

Må ta vurderinger med helsetjenesten

Hoel om å være statsråd: Jobber under evighetens synsvinkel

Styreleder Grethe Aasved dro fram at det i helsetjenesten er mange oppdrag de er pålagt å gjøre, men likevel ikke gjør fordi de ikke har råd til det.

- Kan det være en siste utvei for studieprogrammene med kandidatmåltall? Kan man redusere antallet, spurte hun. 

Magnussen forklarte at å redusere antall studenter ikke nødvendigvis hjelper, da programmene er avhengig av en minimumsbemanning i de tre byene de er i. 

- Vi kunne kuttet utdanninger i en by, eller sagt at vi ikke trenger å utdanne for eksempel sykepleiere innen alle områdene vi gjør i dag. Den vurderingen må gjøres i tett samarbeid med helsetjenesten. Det blir fort uro hos fagdirektørene når denne problemstillingen kommer opp, svarte Magnussen. 

Forsøker å skjerme forskning

Et av premissene for forslagene har vært å forsøke å skjerme forskningsaktiviteten ved fakultetet, i tråd med føringer fra rektor. 

- Har dere råd til å helt skjerme forskning? Det ligger i rektors føringer, men det vil kanskje gå på bekostning av utdanning, spurte eksternt styreremedlem Nina Langeland. 

- Det er skjerming av forskning fordi vi vil skjerme forskning, og skjerming fordi det generer inntekter. Vi vet godt hvilke miljø som generer inntekter, så den koblingen ligger bak her, svarte Magnussen. 

Forsmo la også til at all forskning heller ikke skjermes. 

Styremedlem Sigrid Wangensteen fra Institutt for helsevitenskap i Gjøvik mente at miljøet på Gjøvik ble urimelig hardt rammet i forslagene som ble lagt fram. 

Føler seg overkjørt i nedleggelsesprosess

- Jeg må innrømme at jeg synes det rammer skjevt. Det er en melding jeg ønsker at tas med inn i møtet med Losam, sa hun. 

Magnussen svarte med å understreke at det er instituttene som har levert sine bemanningsplaner, også er de blitt videre justert. 

- De tre instituttene som prosentvis rammes sterkest er i Trondheim, sa han.

- Det kommer til å smerte

Styremedlem Veland ba om å høre dekanens vurdering av omstillingsforslagene. 

- Det kommer til å smerte. Å skulle ta ned 90 ansatte er i seg selv en prosess. Når det gjelder studieprogrammene vi foreslår å avslutte, kan jeg forstå at det oppleves urettferdig. At vi foreslår å avslutte betyr ikke at det ikke er et behov i samfunnet for studieprogrammet, men de er ikke bærekraftige i dag. Vi har ikke finansiering til lønn til det antallet ansatte vi har i dag, så vi er nødt til å gjøre noe, sa Forsmo.

Hun sa videre at helt siden hun var instituttleder har hun vært overbevist om at det er mulig å effektivisere mye. 

- Det er mye grunnleggende kunnskap som man skal lære på tvers av masterprogram, og det må vi finne en ordning for. Jeg tror også det er veldig mye vi kan effektivisere med administrasjon. I dag er instituttene ganske autonome på en del områder, som økonomi og HR. Det er ikke en selvfølge at det skal være sånn, og i situasjonen nå har vi ikke råd til det, sa Forsmo. 

- Kommunikasjonsutfordring

Til slutt tok hun for seg forslagene til nedbemanning. 

- Sakspapirene har vært ute offentlig, hvor folk ser hvor mye vi skal ned på de forskjellige områdene. Det er klart at folk nærmest ser sitt eget navn på listen. Det er en kommunikasjonsutfordring å si at dette er forslag til nedbemanning, også skal vi ha en prosess rundt det.

De har diskutert mye rundt hvorvidt de skal gå bredt ut og tilby sluttpakker, eller gå mer spisset ut til spesielle grupper og miljø. Forsmo spesifiserer at dette er noe som først må drøftes med Losam. 

Fakultetsledelsen vet naturlig nok heller ikke hvor mange som vil ta imot tilbudet om sluttpakker, som hun omtalte som en mykere avgang enn ren oppsigelse. 

- Det vi hører fra andre statlige institusjoner, som FHI, er at de sier det gikk greit. Men vi har ikke vært i en slik situasjon på universitetet før, sa Forsmo.

Fordi Losam ikke har fått behandlet saken enda gjorde ikke styret et vedtak på mandag. Etter at Losam har fått behandlet saken skal den opp i fakultetsstyret igjen i et ekstraordinært styremøte.