NTNU er allerede 170 millioner i underskudd: Rektor vurderer sterkere sparetiltak

Tallene legges fram for NTNUs styre neste tirsdag.

Flere av fakultetene har det siste året satt i gang større eller mindre sparetiltak for å få økonomien på rett kjør. I slutten av mai åpnet NTNU også opp for å tilby sluttpakker, som etter all sannsynlighet først får effekt fra høsten av.

Etter første tertial er det få spor å se i av sparetiltakene som allerede er iverksatt.

Mye av budsjettunderskuddet forklares i periodiseringsfeil, samt avvik på lønn og egenfinansiering av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).

32 av millionene forklares med at det ikke er beregnet riktige pensjonskostnader på samtlige fakultet. Dette regnes som avvik på lønn.

Vurderer sterkere tiltak

Rektor Tor Grande er bekymret for situasjonen. Det kommer fram av en Innsida-melding.

- Det viktig at vi alle tar inn over oss at den økonomiske situasjonen for hele universitetet er alvorlig. Dette klarer vi ikke å løse bare med langsiktige sparetiltak. Vi må se på om det i tillegg blir nødvendig med hardere lut som kan gi effekt på kortere sikt, sier Grande.

Sjefen for de dårlige tidene

I Innsida-meldingen forteller rektor at ytterligere bremsing, eller full stopp, i nye tilsettinger ved hele NTNU kan bli en konsekvens.

Andre restriksjoner vurderes også. Dette kan omfatte tiltak for å redusere utgiftene til drift og investeringer. Rektor vil drøfte mulige tiltak med NTNUs styre 18.juni når de får en presentasjon av den økonomiske situasjonen.

Overforbruk på lønn

I virksomhetsrapporten som legges fram for styret neste uke er det gjengitt hva som er hovedårsakene til fakultetenes budsjettavvik. Alle fakulteter bortsett fra Vitenskapsmuseet har et overforbruk på lønn. 

For høye lønnskostnader har vært trukket fram som det største problemet ved en rekke fakulteteter. Disse kostnadene supplementeres nå av pensjonskostnader som har blitt betydelig høyere enn tidligere antatt ved samtilige fakultet.

Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) er blant de tre med størst underskudd. Dekan Ingrid Schjølberg sier at de visste at det kunne bli underskudd i år som i fjor. I mars innførte fakultetet en rekke strenge tiltak for å kontroll på økonomien. Da sa hun at de er optimistiske.

- Sånn sett er det ikke så mye nytt i denne situasjonen for oss. Det som gjør et visst utslag er at i tillegg til de utgiftene på lønn, har vi også fått økte pensjonsutgifter på toppen av det. Det gjelder hele NTNU. Men det er ikke noe vi har mulighet til å påvirke, sier hun til Universitetsavisa.

Dette svarer dekanene på om de vil ta i bruk sluttpakker

Tærer på sparekontoen

Ved årsskiftet hadde NTNU 688 millioner kroner på bok. Av denne bufferen er 369 millioner avsatt til en investeringsplan som NTNU har forpliktet seg til overfor Kunnskapsdepartementet, der mesteparten er øremerket til Campusutviklingsprosjektet.

Om NTNU fortsetter å ha budsjettunderskudd på samme størrelse som i første tertial kommer denne sparekontoen krympe kraftig.

Flere av fakultetene vil ikke klare å nå målet om 5 prosent avsetninger ved kommende årsskifte. Mest utsatt er MH, IE, SU og AD. To av fakultetene risikerer å overtrekke sparekontoen med henholdsvis 62 mill. (MH) og 18. mill. (IE), ifølge en prognose skriver NTNU på Innsida.